Øynene dine er et vindu inn i hjernen

Nevrologisk sykdom- Øynene dine er et vindu inn i hjernen
Skrevet av Kim Tore Johansen
Klinikk for Alle Nevrosenter avd Sola

Hjernesykdommer er vanligere enn folk flest tror. Statistikk viser at så mange som 30% av befolkningen rammes av sykdom som påvirker funksjonen til hjernen minst 1 gang i livsforløpet. Dette inkluderer sykdom som hjerneslag, Parkinsons sykdom, Multiple sklerose og traumatiske skader av hjernen etter bilulykke eller andre former for traume.
 
De ulike sykdommene og skadene på hjernen kan resultere i en rekke forskjellige symptomer og funksjonshemninger. Både synlige fysiske funksjonshemminger som spasme og lammelse i en arm eller fot, og usynlige symptomer som utmattelse og svimmelhet. De fysiske skadene er lettere å kartlegge enn de «usynlige» da en kan måle muskelstyrke og bevegelighet i armer og ben. De usynlige symptomene derimot kan ofte være vanskelige å kartlegge og måle om det er funksjonsforstyrrelser i hjernen og nervesystemet som er årsak til symptomene. «Usynlige» symptomer kan inkludere blant annet utmattelse, fatigue, svimmelhet, høysensitivitet til sanseinntrykk, konsentrasjonsvansker og smerte.
 
Heldigvis har det vært store fremskritt innen forskning av hjernen og hvordan vi kan måle og trene funksjonen til hjernen og nervesystemet etter skade og sykdom. Siden slutten av 1800-tallet har det blitt utført mye forskning på funksjonen til hjernen og hvordan øyebevegelser kan fortelle oss funksjonen til bestemte deler av hjernen og nervesystemet. Forskning på dette området sammen med forskning på teknologi som kan måle øyebevegelser har økt de siste årene og gitt oss mye viktig informasjon om hva som skjer i hjernen ved skader og sykdom. Blant annet bedre forståelse for funksjonen til deler av hjernen som er involvert i fysisk bevegelse, balanse og koordinasjon, kognitive og eksekutive funksjoner, og psykiske helse.

Forskere bruker blant annet videonystagmografi (VNG) og saccadometer til å måle forskjellige former for øyebevegelser. Disse undersøkelses verktøyene gir grundige målinger av øyebevegelser ved å lage videoer og grafer som gjør det enklere og bedre å sammenligne normal hjernefunksjon med pasienter om har vært utsatt for skader eller sykdom i hjernen. Forskere bruker også disse undersøkelsesmetodene til å se om behandling og rehabilitering har ønsket effekt på funksjonen til hjernen. Forskning som er gjort flere steder i verden viser at pasienter som har hatt hjerneslag får tydelig nedsatt kontroll på forskjellige øyebevegelser sammen med nedsatt fysisk og kognitiv funksjon. Flere studier viser også at forbedret kontroll på øyebevegelser etter målrettet øyetrening er assosiert med bedre restitusjon etter et hjerneslag, både fysisk og kognitivt. Takket være denne forskningen har vi nå flere undersøkelses verktøy som kan gi oss objektive test resultat som forteller om rehabilitering har forbedret funksjon til hjernen og har potensial til å forbedre både motorisk og kognitiv funksjon. Det er også gjort samme type studier på pasienter med blant annet hjerneskade etter hodetraume, multiple sklerose (MS), Parkinsons sykdom, ADHD, schizofreni og bipolar lidelse.  
 
Klinikk for Alle Nevrosenter avd Sola bruker blant annet videonystagmografi (VNG) og saccadometer som standard tester på alle pasienter ved første undersøkelse. Vi bruker også disse testene som noen av de viktigste verktøyene til å måle om rehabilitering av hatt ønsket effekt på funksjonen til hjernen og nervesystemet.
 
Se video som demonstrer videonystagmografi hos Klinikk for Alle Nevrosenter:

 
 
Se også video som demonstrer deler av din første undersøkelse hos Klinikk for Alle Nevrosenter avd Sola:  


 
For mer informasjon om Klinikk for Alle Nevrosenter og se videoer som demonstrer undersøkelse og rehabiliteringsmetoder: https://www.klinikkforalle.no/nevrosenter

 

Ref:
•    Aasef G. Shaikh and David S. Zee, 2017. Eye movement research in the twenty-first century- a window to the brain, Mind, and more. The Cerebellum. Published online 19 December 2017.
•    Andrew T. Duchowski, 2002. A breadth-first survey of eye tracking application. Behaviour research methods, instruments & computers. November 2002, volume 34, issue 4, pp 455-470.
•    Delphine et al, 2016. The effect og short-lasting anti-saccade training in homonymous hemianopia with and without saccadic adaptation. Frontiers in behavioural neuroscience, vol 9 (2016), article 332.
•    Frederick R. Carrick et al, 2016. Eye-movement training result in changes in qEEG and NIH stroke scale in subjects suffering from acute middle cerebral artery ischemic stroke: A randomized control trial. Frontiers in neurology, vol 7 (2016), article 3.
•    Frederick R. Carrick et al, 2015. Evaluation of the effectiveness of novel brain and vestibular rehabilitation treatment modality in PSTD patients who have suffered combat-related traumatic brain injuries. Frontiers in Public Health vol 3 (2015), article 15.
•    Frederick R. Carrick et al, 2015. Short- and long-term effectiveness of a subject’s specific novel brain and vestibular rehabilitation treatment modality in combat veterans suffering PTSD. Frontiers in Public Health vol 3 (2015), article 151.
•    Michael Gallaway et al, 2017. Vision therapy for post-concussion vision disorders. Optometry and vision science 2017, volume 94 (1), p 68-73.  
•    Juliana Bittencourt et al, 2013. Saccadic eye movement applications for psychiatric disorders. Neuropsychiatric Disease and Treatment 2013: 9 1393-1409.
•    R. J. Leigh and Christopher Kennard, 2003. Using saccades as a research tool in the clinical neuroscience. Brain (2004), 127, 460-477.
•    Sally A. Jones and Roger A. Shinto, 2006. Improving outcome in stroke patients with visual problems. Age and Ageing 2016; 35: 560-565.
•    Tim Anderson, 2013. Could saccadic function be a useful marker of stroke recovery? Journal of neurology, neurosurgery and psychiatry. Published online January 18, 2013.
•    Timothy Belton and Robert A. McCrea (2000). Role of the Cerebellar Flocculus Region in Cancellation of the VOR During Passiv Whole body Rotation. Journal of Neurophysiology, 84: 1599-1613, 2000.
•    Wei Dong et al, 2012. Ischaemic stroke: the ocular motor system as a sensitive marker for motor and cognitive recovery. Journal of neurology, neurosurgery and psychiatry 2013; 84: 337-341.  
•    Yasuo Terao et al, 2017. What do eye movements tell us about patients with neurological disorders? An introduction to saccade recording in the clinical setting. Proceedings of the Japan Academy. Series B, Physical and Biological Sciences 2017; 93 (10): 772-801.