Multippel Sklerose og Rehabilitering

Multippel Sklerose og Rehabilitering - Gamle metoder gir nye muligheter

Skrevet av Kim Tore Johansen, Klinikk for Alle Nevrosenter avd Sola

Multippel sklerose (MS) er en uhelbredelig nevrologisk sykdom som rammer hjernen og ryggmargen, også kalt det sentrale nervesystemet. I denne sykdommen angriper kroppens eget immunforsvar isolasjonskappen (myelinskjede) som er rundt nervetrådene i hjernen og ryggmargen, og forårsaker skade eller ødeleggelse av nervetrådene. Omfanget av disse skadene varierer avhengig av alvorlighetsgraden på degenerasjon og hvor i sentralnervesystemet MS angriper. De vanligste symptomene hos pasienter med MS er nummenhet og prikking i huden, smerte, muskelspasmer og svakhet, nedsatt balanse og koordinasjon, synsforstyrrelser som tåkesyn, dobbeltsyn og fatigue.

(Fatigue er kronisk utmattelse og kan inkluderer blant annet nedsatt kognitiv kapasitet, nedstemthet, tiltaksløs, og kroppslig ubehag)

Dagens behandling inkluderer medikamentell behandling og rehabilitering, og har som hovedmål å bremse ned degenerasjon av det sentrale nervesystemet og forbedre symptomer. Effekten på de forskjellige behandlingsmetodene varierer i stor grad og må tilpasses individuelt. Som med alle andre sykdommer og behandlinger finnes det mange tilfeller hvor behandling resulterer i betydelig nedbremsing av degenerasjon i det sentrale nervesystemet. I andre tilfeller responderer dessverre ikke kroppen på behandling og man får en rask utvikling av symptomer og funksjonshemming. Heldigvis er forskere stadig på jakt etter en mer effektiv behandling og rehabilitering for å hjelpe mennesker med MS. Inkludert nye medisiner, stamcellebehandling og rehabilitering.

Et studie publisert i 2011 viser at vestibular rehabiliteringsterapi, opprinnelig er laget for pasienter med svimmelhet kan ha betydelig positiv effekt hos MS pasienter.  Studiet inkluderte 38 personer med MS som alle fikk individuell tilpasset medikamentell behandling etter behov og ble delt inn i 3 grupper.  Gruppe 1 fikk tilpasset vestibular rehabiliteringsterapi (VRT), gruppe 2 fikk tilpasset tradisjonell kondisjonstrening og tøyeøvelser, og gruppe 3 som kun fikk den individuelle medikamentelle behandlingen.

Studiet pågikk 14 uker hvor de 4 første ukene var uten annen behandling enn den medikamentelle behandlingen. Så fikk to av gruppene rehabilitering i 6 uker. Etter disse 6 ukene konkulderte forskerne at gruppen som fikk VRT hadde betydelig forbedring av fatigue, svimmelhet, balanse og koordinasjon sammenlignet med de to andre gruppene. Selv 4 uker etter rehabiliteringen ble avsluttet var gruppen som fikk vestibular rehabiliterings terapi mindre plaget med disse symptomene sammenlignet med de to andre testgruppene.

             
Klinikk for Alle Nevrosenter har lang og bred erfaring med tilpassing av nevrologisk rehabilitering og vestibular rehabiliteringsterapi. Video under demonstrere forskjellige former for vestibular rehabiliteringsterapi.

Øye øvelser (øye-nakke koordinasjon):



Multiakse-stimulering:
 

 
Før vi tilpasser rehabilitering gjør vi en grundig utredning for å finne hvilke deler av sentralnervesystemet som har behov for opptrening. Vi bruker også avansert undersøkelsesutstyr for å mest mulig objektive undersøkelses resultater som vi kan bruke til å sammenligne tester før og etter behandling for å forsikre oss om at rehabilitering har ønsket effekt på hjernen og resten av sentralnervesystemet. Noen av testene vi bruker er videonystagmografi (VNG) for å teste forskjellige øyebevegelser (lag hyperlink til artikkel om øyebevegelser på nettside) og databasert posturogafi som måler balanse. Se video under som demonstrerer testene.    

Videonystagmografi (øye tester)
 

Databasert posturografi (balansemåling)
 

 

For mer informasjon om Klinikk for Alle Nevrosenter og se videoer som demonstrer undersøkelse og rehabiliteringsmetoder: https://www.klinikkforalle.no/nevrosenter

 

Ref:
Aasef G. Shaikh and David S. Zee, 2017. Eye movement research in the twenty-first century- a window to the brain, Mind, and more. The Cerebellum. Published online 19 December 2017.
Anette Niestroy et al, 2007. Neuro-ophthalmological aspect of multiple sclerosis: Using eye movements as a clinical and experimental tool. Clinical Ophthalmology, 1 (3), 267-272, 2007.
Alessandro Serra et al, 2002. Role of eye movement examination and subjective visual vertical in clinical evaluation of multiple sclerosis. Journal of Neurology, 250: 569-575, 2002.
Andrew T. Duchowski, 2002. A breadth-first survey of eye tracking application. Behaviour research methods, instruments & computers. November 2002, volume 34, issue 4, pp 455-470.
Jefrey R. Hebert et al, 2011. Effect of vestibular rehabilitation on multiple sclerosis-related fatigue and upright postural control: A randomized controlled trial. Physical therapy, volume 91, number 8, 2011.
R. J. Leigh and Christopher Kennard, 2003. Using saccades as a research tool in the clinical neuroscience. Brain (2004), 127, 460-477.
Timothy Belton and Robert A. McCrea (2000). Role of the Cerebellar Flocculus Region in Cancellation of the VOR During Passiv Whole body Rotation. Journal of Neurophysiology, 84: 1599-1613, 2000.
Yasuo Terao et al, 2017. What do eye movements tell us about patients with neurological disorders? An introduction to saccade recording in the clinical setting. Proceedings of the Japan Academy. Series B, Physical and Biological Sciences 2017; 93 (10): 772-801.