Hjerneslag

Hjerneslag - Øyeblikkelig hjelp er avgjørende, skrevet av Kim Johansen ved Klinikk for Alle Nevrosenter avd Sola.

Hjerneslag er livstruende tilstand og er den tredje hyppigeste dødsårsaken av alle sykdommer. Det er derfor viktig med rask gjenkjennelse av symptomer og øyeblikkelig hjelp da både sjansen for å overleve og grad av funksjons hemming er avhengig av øyeblikkelig behandling.

Se video for å lære test man må gjøre ved mistanke om hjerneslag. Video laget av Helsedirektoratet:

Hjerneslag rammer ca 15 000 personer i Norge hvert år. Det kan skje med et familiemedlem, venner, kollega eller tilfeldig person du møter på gaten. Det er derfor viktig å gjenkjenne symptomer på et hjerneslag slik at du kan bidra med å tilkalle øyeblikkelig hjelp. 90% av personer som utsettes for hjerneslag får et eller flere av disse symptomene:

  • PRATE:
    • Vanker med å uttale ord, bruker feil ord eller leter etter ord, eller har vansker med å forstå når en blir pratet til.
  • SMILE:
    • Smiler bare på den ene siden på grunn av ansikt lammelse
  • LØFTE:
    • Vansker med å løfte begge armene over hodet på grunn av lammelse

 

Klarer ikke personen å PRATE, SMILE eller LØFTE må du ringe 113 slik at personen får øyeblikkelig hjelp.

Hjerneslag skjer når del av hjernen delvis eller helt mister blodtilførselen og forårsaker plutselig tap av funksjon. Hjerneslag blir hovedsakelig delt i to grupper: hjerneinfarkt og hjerneblødning.

Ved hjerneinfarkt stopper blod- og oksygentilførsel til deler av hjernen delvis eller helt. Dette kan skje på grunn av en embolis, uønsket partikkel som flyter i blodstrømmen, eller ved trombose. Denne type hjerneslag utgjør ca 85-90% av alle hjerneslag. En embolis kan være en blodpropp, eller blant annet plakk som har løsnet fra en forkalket blodåre, fett eller kreftceller som kiler seg i blodåren og stopper blodtilførselen. Ved trombose får en blodpropp som gradvis bygger seg opp i en eller flere blodårer i hjernen som til slutt stopper blodtilførselen. Da en trombose bygges opp over tid, kan også symptomer komme gradvis istedenfor akutt som ved et embolisk hjerneslag.  Det er derfor viktig å kontakte legen snarest dersom du eller andre gradvis utvikler vansker med språk, nedsatt ansikts uttrykk, svakhet i armer eller ben, ubalanse, eller synsforstyrrelser.  

Hjerneblødning utgjør ca 10% av alle hjerneslag, og skjer når en blodåre sprekker. Det kan forårsakes av blant annet høyt blodtrykk, utposning på blodåre i hjernen (aneurisme), medfødt unormale blodåre i hjernen(cerebrale AVM), åreforkalking i hjernen, hodetraume og trombose. Det er 2-3 ganger høyere risiko for alvorlig invaliditet eller dødsfall ved hjerneblødning sammenlignet med hjerneinfarkt.

Risiko for hjerneslag øker med alderen, ca 2/3 av slagtilfeller rammer personer over 75 år. Gjennomsnittsalderen for menn er 75 år, og 78 år for kvinner. Men livsstil kan også øke risikoen for et hjerneslag.  Livsstil som inneholder mye røyking, dårlig kosthold, høyt alkoholinntak og/eller lite fysisk aktivitet gir deg høy risikoen for livsstilsykdommer som høyt blodtrykk, hjerte og karsykdommer, overvekt og diabetes som også utsetter deg for betydelig økt risiko for hjerneslag. Menn har ca. 25% større risiko for hjerneslag enn kvinner, men kvinner under 45 år som tar p-pille har tredobbel risiko for hjerneslag sammenlignet med menn i samme alder.

Livsstil som øker risiko for hodetraume gjør en også mer utsatt for hjerneslag da hodetraume kan forårsake rift i blodåre i hjerne. Det er derfor viktig å ringe 113 dersom person som har vært utsatt for hodetraume virker forvirret, vansker med å prate, vansker med å holde balansen, har synsforstyrrelser, eller mister bevisstheten.

Les også om hjernerystelse på våre hjemmesider.

Hvert minutt teller! Desto lenger tid det går fra personen får et hjerneslag til personen får medisinsk hjelp, desto større risiko er det for at vedkommende får alvorlige varige funksjonshemninger eller i verste tilfelle ikke overlever. Så mange som 35% av alle slagrammede blir avhengig å få hjelp av andre for å klare seg i hverdagen, og dessverre dør så mange som 20% av hjerneslag tilfeller innen den første måneden. Det er derfor viktig å lære seg å gjenkjenne symptomer og handle raskt. PRATE SMILE LØFTE!

Hva skjer i hjernen når en får hjerneslag?

Ved hjerneinfarkt stopper blodtilførsel til nervecellene som blir skadet eller dør på grunn av mangel på næring og oksygen, og den delen av hjernen som blir frarøvet blodtilførselen klarer dermed ikke å utføre oppgavene sine. Ved utilstrekkelig tilførsel av næring og oksygen vil hjernecellene som rammes aktivisere en biokjemisk reaksjon som skader og dreper hjerneceller i og omkring infarkt området. Klarer en å løse opp blodproppen ved hjelp av medisiner eller kirurgi innen 4 timer etter symptomene oppstår kan en unngå at hjerneceller dør og forhindre permanente funksjonshemninger.  

Ved hjerneblødning skades eller dør hjernecellene på grunn av både frarøvet blodtilførsel, blødning som forårsaker press på nærliggende hjernevev, og biokjemiske skade på grunn av skadede hjerneceller og blødning.

Se animasjonsvideo om hjerneslag, laget av Norsk helseinformasjon:

https://nhi.no/animasjoner/nervesystemet/hjerneslag

Symptomer ved hjerneslag 

Hvilke symptomer og grad av funksjonshemming hjerneslaget forårsaker er avhengig av hvor i hjernen en får slaget og størrelsen på området i hjernen som rammes. Bestemte deler av hjernen og hjernestammen har forskjellige funksjoner og oppgaver. Symptomer kan derfor variere, men i 90% av tilfellene med hjerneslag får personen vansker med å prate, lammelser i ansikt, og/eller lammelser i armer og ben. I tillegg til disse symptomene kan en også få en eller flere av følgende symptomer:

  • Nummenhet eller nedsatt følsomhet på den ene siden av kroppen.
  • Nedsatt eller miste bevissthet over den ene siden av kroppen.
  • Svimmelhet.
  • Nedsatt balanse og vansker med  å gå.
  • Hodepine.
  • Vansker med å forstå hva folk sier.
  • Prater usammenhengende.
  • Synsforstyrrelser som dobbeltsyn eller vansker å se på et eller begge øyne.
  • Vansker med å svelge.

 

Undersøkelse ved mistanke om hjerneslag

Ved mistanke om hjerneslag må pasienten hastes til sykehus hvor det blir tatt CT eller MR skanning for å bekrefte eller avkrefte om symptomene skyldes et hjerneslag, og for å skille om hjerneslaget skyldes hjerneinfarkt eller hjerneblødning. Det er viktig for legen å skille om det skyldes et infarkt eller en blødning så fort som mulig da de krever forskjellig behandling. Det blir også tatt en rekke blodprøver, målt blodtrykk, EKG, og nevrologiske tester for å undersøke funksjonen til hjernen. Ved mistanke om hjerneinfarkt blir det utført en rekke andre tester for å finne kilde til blodpropp. Blant annet ultralyd undersøkelse av halskarene for å undersøke om emboli kan stamme herfra.

 

Behandling av hjerneslag

Målet med behandlingen i den akutte fasen er å redusere skadene mest mulig og hindre at flere slag oppstår.

Får vedkommende med et hjerneinfarkt medisinsk hjelp innen 4,5 timer etter symptomer startet, brukes ofte blodproppoppløsende medisiner, trombolyse, som kan åpner blodtilførselen igjen. Har det gått mer enn 4,5 timer regnes risikoen med denne behandlingen større enn behandlingseffekt da det er økt blødningstendens med denne type medikamenter. Den akutte behandlingen for hjerneinfarkt er ellers medisiner som hemmer veksten av dannet blodpropp og forebygger at nye oppstår ved å bruke blodplatehemmende eller blodfortynnende medisiner. Ved store blodpropp eller infarkt som ikke respondere på medikamentell behandling er det aktuelt med kirurgisk inngrep hvor en henter ut blodpropp gjennom et kateter.

Oppfølgende behandling av hjerneslag variere fra individ til individ og er avhengig av omfanget av skaden og hvor i hjernen skadene er. Den medikamentelle behandlingen omfatter blodfortynnende, kolesterol- og blodtrykkdempende medikamenter. I tilfeller hvor hjerneslaget har forårsaket epilepsi brukes anti-epileptisk medikamenter. Hjerneslag som forårsaker kraftige muskel spasmer eller rykninger behandles med muskelavslappende medikamenter. Hjerneslag kan også forårsake skader i deler av hjernen som er involvert i å regulere sinnsstemning og kan resultere i depresjon. Denne gruppen blir behandlet med antidepressive medikamenter og oppfølging hos psykolog.

Tilpasset rehabilitering er en veldig viktig del av behandlingen etter hjerneslag og må igangsettes så fort som mulig for å få tilbake mest mulig funksjonsevne. Rehabilitering tilpasses funksjonshemninger og varierer også fra individ til individ. Dette kan inkluderer bevegelses og balanse trening, syn og øye trening, og språk trening.

 

Klinikk for Alle Nevrosenter avd Sola har god erfaring med å tilpasse rehabilitering for pasienter med følgetilstander etter hjerneslag, hodetraume og andre nevrologiske lidelser.

 

For mer informasjon om Klinikk for Alle Nervesenter og se videoer som demonstrer undersøkelse og rehabiliterings metoder: https://www.klinikkforalle.no/nevrosenter

 

Referanser:

  • Emily C. O´Brien et al, 2017. Healthcare Resource Availability, Quality of Care, and Acute Ischemic Stroke Outcomes. Journal of American heart association, 2017.
  • www.felleskatalogen.no
  • Gisele Sampaio Silver and Lee H. Schwamm, 2013. Review of Stroke Center Effectiveness and Other Get with the Guidelines Data. Current atherosclerosis report, 15:350, 2013.
  • www.helsebiblioteket.no
  • www.helsenorge.no
  • John Patten, (1998). Neurological Differential Diagnosis, 2nd edition.
  • Kandel, Schwartz & Jessel. (2000) Principles Of Neural Science, fourth edition.
  • Leigh and Zee (2006). The neurology of eye movements, fourth edition.
  • www.nasjonalforeningen.no
  • Natalia et al, 2015. Poststroke depression as a factor adversely affecting the level of oxidative damage to plasma protein during a brain stroke. Oxidative medicine and cellular longevity, Vol 2015, article id 408745.
  • www.nhi.no
  • Ying Xian et al, 2017. Association of Preceding Antithrombotic Treatment With Acute Ischemic Stroke Severity and In-Hospital Outcomes Among Patients With Atrial Fibrillation. Journal of American medical association, volume 317, number 10, 2017.