Hjernerystelse - Hva skjer med hjernen?

Hva skjer med hjernen når du får hjernerystelse? av Kim Johansen ved Klinikk for Alle Nevrosenter avd Sola

 

Hvert år får over 20 000 nordmenn hjernerystelse, commotio cerebri, etter direkte slag eller støt mot hodet som gjør at hjernen får en akselerasjons kraft og ristes inni hodet. Denne «hjerneristingen» forårsaker flere biokjemiske reaksjoner som resulterer i umiddelbare funksjonsforstyrrelser. Inkludert noe som heter ”excititoxicity” (engelsk). Excitotoxicity er en reaksjon etter skade på nerveceller hvor det er en lekkasje av stoffer som blant annet aktiviserer nerveceller, inkludert noe som heter glutamate. Denne lekkasjen gjør at nerveceller blir hyper-sensitive til stimulering og kan sette i gang en kjedereaksjon som skader nerveceller. Samtidig som nervecellene blir hyper-sensitive til stimulering, aktiviseres hjernenes immunceller, blant annet mikroglia, som er nødvendig for ”kontrollert” inflammasjon etter traume på hjernen. Aktivisering av immuncellene er nødvendig for å igangsette den naturlige legnings prosessen etter en skade. Ved hodetraume kan nervetrådene i hjernen få en overstrekk som også forårsaker hevelse som forstyrrer normal transportering av nervesignaler. 

Se video hvordan hjernen beveger seg inni hodeskallen ved et direkte slag mot hodet: 

 

Trykk på link under for å se video som demonstrere hva som skjer med hjernen i en bilulykke:

http://www.brainline.org/content/multimedia.php?id=848

Disse biokjemiske, molekylære og nervecelle endringene normaliseres vanligvis i løpet av 2-7 dager, men i noen tilfeller kan disse reaksjonen vare i flere måneder. Det er derfor viktig å være påpasselig med fysisk og mental aktivitet ettersom overanstrengelse av hjernen forlenger disse reaksjonene. I verste tilfelle kan overanstrengelse føre til økt hevelse i hjerne og kan være livstruende. Det er derfor viktig å øker aktivitets nivået gradvis etter en hjernerystelse slik at en ikke overanstrenger hjernen og forlenger disse reaksjonen. Opplever en forverrelse av symptomer er det viktig å kontakte lege for å utelukke noe alvorlig.  

Hvordan hjernen reagerer på hodetraume kan være betinget av både genetikk og kjønn. Forskning indikerer at mennesker med en bestemt genotype, apolipoprotein E subtype, kan være mer utsatt for langvarige funksjons svakheter i hjernen etter hjernerystelse, post-hjernerystelse syndrom. Dette gjelder så klart ikke alle med denne genotypen, men er et interessant funn. Forskning viser også at menn og kvinner får forskjellige symptomer ved post-hjernerystelse syndrome. Et studie hvor unge idrettsutøvere ble undersøkt viser at menn ble mer plaget med søvnvansker, kvalme, nedstemthet, og forvirring. Mens kvinnegruppen i undersøkelsen var mer plaget med døsighet og høysensitivitet til lyd. 

Det er derfor viktig med en grundig undersøkelse som avdekker de individuelle funksjonssvakheter slik at en kan tilrettelegge riktig rehabilitering etter hodetraume og hjernerystelse.  

Se hva som skjer med nervecellene ved hjernerystelse: 

 

 

Klinikk for Alle Nevrosenter avd Sola har god erfaring med rehabilitering av plager etter hodetraumer, hjerneslag og andre nevrologiske lidelser.

En av rehabiliterings metoden vi bruker for å rehabilitere pasienter med blant annet kroniske plager etter hjernerystelse er Multi-akse stimuli. Dette er en behandlings form hvor vi bruker en roterende stol som kan snurre pasienten i forskjellige plan. Denne behandlings metoden faller under kategorien vestibular rehabiliterings terapi da en stimulerer nervesystemet og hjernen ved hjelp av blant annet balanse organet i det indre øret. 

Video som demonstrerer Multi-akse Stimuli:

 

Besøk vår hjemmeside for mer informasjon og se video som demonstrer undersøkelse og rehabiliterings metoder: http://klinikkforalle.no/nevrosenter

 

For bestilling av time ring 02325 eller send mail til: sola@klinikkforalle.no

 

 

Ref:

  • Frederick R. Carrick et al, 2012. Whole body rotation utelizing a multi-axial rotational chair in case of multiple system atrophy-like syndrome. Functional Neurology, Rehabilitaiton and Ergonomics. Vol 2, No 1, 2012.
  • Frederick R. Carrick wt al, 2011, The effect of whole body rotations in the pitch and yaw planes on postural stability. Functional Neurology, Rehabilitaiton and Ergonomics. Vol 2, 167-179, 2011.
  • Frederick R. Carrick et al, 2015. Evaluation of the effectiveness of novel brain and vestibular rehabilitation treatment modality in PSTD patients who have suffered combat-related traumatic brain injuries. Frontiers in Public Health vol 3 (2015), article 15.
  • Frederick R. Carrick et al, 2015. Short- and long-term effectiveness of a subject’s specific novel brain and vestibular rehabilitation treatment modality in combat veterans suffering PTSD. Frontiers in Public Health vol 3 (2015), article 151.
  • Helsedirektoratet 
  • Jeannie Ponsford et al, 1999. Cognitive and Behavioral Outcome Following Mild Traumatic Head Injury in Children. Journal of Head Trauma Rehabilitation, august 1999.
  • Mark E. Halstead et al, 2010. Sport-Related Concussion in Children and Adolescents. Pediatrics volume 126, number 3, september 2010.
  • Matthew T. Neal et al, 2011. Concussions: What a neurosurgeon should know about current scientific evidence and management strategies. Surgical Neurology International 2012; 3:16.
  • Norsk Helseinformasjon, norsk pasienthåndbok.
  • Timothy Belton and Robert A. McCrea (2000). Role of the Cerebellar Flocculus Region in Cancellation of the VOR During Passiv Whole body Rotation. Journal of Neurophysiology, 84: 1599-1613, 2000. 
  • Y.P. Ivanenko et al, 1997. The contribution of otoliths and semicicular canals to the perception of two-dimensional passiv whole-body motion in humans. Journal of physiology, 502. 1, pp. 223-233, 1997.