Hjernerystelse hos barn

Hjernerystelse hos barn

Skrevet av Kim Tore Johansen ved Klinikk For Alle Nevrosenter, avd. Sola

Knall og fall er en del av det å være barn og drive med lek og idrett. Men i noen tilfeller er fallet såpass hardt at barnet pådrar seg hjernerystelse. Hjernerystelse hos barn, commotio cerebri, er en helt ufarlig tilstand men det er viktig å utelukke alvorlige tilstander som hevelse i hjernen eller hjerneblødning.    

Som det ble skrevet i vårt første innlegg om hjernerystelse, er hjernerystelse den vanligste hodeskaden etter fysisk traume og rammes over 20 000 nordmenn hvert år. Hjernerystelse forekommer ved fysisk traume som forårsaker en akselerasjons kraft på hjernen enten ved direkte slag eller støt mot hodet eller nakken, eller ved andre former for indirekte fysisk traume på hjernen som for eksempel det å lande tungt på beina som fører til at hjernen får seg et støt. Hos barn skjer dette som regel under lek eller idrettsaktivitet, men dessverre også etter voldelige episoder eller ulykker. Dette slaget eller støtet på hjernen kan føre til umiddelbare funksjonsforstyrrelser som i de fleste tilfeller  er forbigående i løpet av 2-7 dager.  Selv ved hjernerystelse hvor barnets symptomer er av høy intensitet og forårsaker betydelig funksjonshemming, kan en ikke se noen synlige skader på hjernen ved radiologisk undersøkelse som CT eller MR. 

Det kan være annerledes når barn får hjernerystelse sammenlignet med voksne. Barns hjerne er i konstant utvikling og har forskjellige utviklingsmilepæler som kan bli påvirket av fysisk og psykisk traume. Dette kan både bety at barn kan ha veldig god og rask restitusjon, eller at traume kan forårsake modningsforstyrrelser i hjernen som kommer tydeligere frem i senere alder. En mistenker disse modningsforstyrrelsene kan bli mer fremtredende når sosiale, akademiske og fysiske utfordringer blir mer krevende. Det betyr at alderen barnet er utsatt for hodetraume kan påvirke hvor vidt hjernerystelsen kan forårsake senfølger. Barnet kan føle seg helt symptomfritt og fungere tilsynelatende bra på skolen eller fritidsaktivitet de første ukene eller månedene. Men når det blir mer krevende kan en se at barnet begynner å ligge mer etter den gjennomsnittlige utviklingen.  

Denne teorien baseres på flere forsknings studier hvor barn og ungdom med hjernerystelse ble observert over en lengre periode. Et studie som ble gjort i Australia i 1999 observerte 130 barn og ungdom mellom 6 og 15 år, 1 uke og 3 måneder etter de pådro seg hjernerystelse. Av de 130 fikk 17% signifikante langvarige plager i over 3 måneder.     

I de aller fleste tilfellene med hjernerystelse vil symptomer og ubehag være borte i løpet av 2-7 dager, men i flere tilfeller kan det gå 1-3 måneder før symptomer har gitt seg helt. 10-15% av tilfellene med hjernerystelse ender opp med plager som varer i flere år.  Selv om hjernerystelse ikke er livstruende er det dessverre mange som får store begrensninger i hverdagen på grunn av kroniske plager. Har personen vært utsatt for flere hodetraumer eller hjernerystelser er det betydelig høyrer risiko for langvarige plager.

Definisjonen på en hjernerystelse etter et traume er når personen får kort bevissthetstap (inntil 10-15 min), hukommelsestap for skadeøyeblikket og en eller flere av følgende symptomer:

  • Hodepine 
  • Svimmelhet 
  • Kvalme  
  • Lysskyhet 
  • Øresus 
  • Tretthet
  • Forvirring 
  • Nedsatt oppmerksomhet 

Se video hvordan hjernen beveger seg inni hodeskallen ved et direkte slag mot hodet: 

 

Trykk på denne linken for å se en video som demonstrere hva som skjer med hjernen i en bilulykke.

Trygghet er veldig viktig for barn som har vært utsatt for fysisk traume som kan forårsake hjernerystelse. 

  • Det er viktig at en person blir hos barnet mens andre tilkaller hjelp.
  • Har barnet ikke kommet til bevissthet eller fortsatt er forvirret (desorientert) må barnet legges i stabilt sideleie for å sikre frie luftveier og ring 113 øyeblikkelig. 
  • Det er viktig å prate rolig med barnet og sørge for barnet puster rolig og er ved bevissthet. 
  • Er barnet søvnig og vil sove, må barnet vekkes hvert 15 minutt ved lettere hjernerystelse for å sjekke at det bare er naturlig søvn og ikke tap av bevissthet. 
  • Det er også viktig å ikke gi barnet væske rett etter hodetraumet da det kan øke risiko for brekninger. 
  • I alle tilfeller hvor barnet har mistet bevissthet, selv bare i få minutter, eller en oppfatter at barnet er forvirret (desorientert) må man kontakte legevakt for å utelukke alvorlig skade. 
  • Er man i tvil om det er alvorlig skade kontakter man legevakt. 
  • Hjernerystelse i seg selv er ikke farlig, men ved hodetraume er det viktig å utelukke tilstander som hevels ei hjernen eller hjerneblødning.  

 

Behandling:

Den umiddelbare behandlingen for barn med hjernerystelse er hvile og overvåking de første 24-48 timene. Første natten er det viktig at barnet vekkes 1 gang hver 2-3 time og stilles spørsmål som for eksempel navn, fødselsdato og hvor de bor for å teste bevissthet. Det er også viktig å unngå moderat-hard fysisk aktivitet, lesing, se på TV/PC/nettbrett e.l., og en må holde seg unna mentalt arbeid som forverrer symptomer de første 2-7 dagene. Alle disse aktivitetene kan utmatte hjernen og en risikerer å forlenge symptom forløpet om man går for tidlig tilbake til ”normal” aktivitet og ikke lytter til kroppen.  Det er også viktig å unngå smertestillende de første 48 timene selv om man har mye ubehag eller smerte. All medisinering av barn må veiledes av lege. Dette er viktig  på grunn av smertestillende kan skjule forverrende symptomer som er forårsaket av hevelse i hjernen og kan påvirke blodets evne til å størkne. Klager barnet mye over ubehag eller noen av symptomene forverres må man kontakte legevakt.    

De 10-15% som ikke blir symptomfri i løpet av 3 måneder, havner under kategorien kronisk hjernerystelse syndrom, post-commotio syndrom. Personer med kronisk hjernerystelse syndrom kan være plaget med symptomer i flere år. Til dags dato finnes det ikke en klar definisjon på kronisk hjernerystelse syndrom. Men verdens helseorganisasjon (WHO) har etablert retningslinjer for diagnose av kronisk hjernerystelse syndrom. Er en plaget med 3 eller flere av følgende symptomer i over 3 måneder er det sannsynlig en har kronisk hjernerystelse syndrom:

  • Hodepine.
  • Svimmelhet.
  • Kronisk tretthet eller fatigue.
  • Økt irritabilitet.
  • Søvnvansker.
  • Redusert toleranse til stress.
  • Nedsatt konsentrasjon eller andre kognitive egenskaper som hukommelse og innlæring.
  • Nedsatt evne til å samle og bearbeide sanseinntrykk. Eller andre nedsatte eksekutive funksjoner som er viktige for å utføre handlinger på en effektiv og fornuftig måte. Eksekutive funksjoner inkludert det å samle og bearbeide sanseinntrykk slik at man blant annet kan vurdere situasjoner, lage planer, igangsette planene og gjøre riktige endringer for å sluttføre handlingen med et godt resultat.  

Andre diagnose verktøy bruker kriterier som sier pasient må være plaget med 3 eller flere av følgende symptomer i minst 3 måneder:

  • Hodepine.
  • Svimmelhet.
  • Kronisk tretthet eller fatigue.
  • Økt irritabilitet.
  • Angst eller depresjon 
  • Endret personlighets trekk 
  • Apati 
  • Nedsatt konsentrasjon
  • Nedsatt hukommelse

Hos barn og ungdom med senfølger etter hjernerystelse er det vanlig å se nedgang i karakterer. Alt tyder på at barn og ungdom som gjentatte ganger utsettes for hjernerystelse øker risikoen for langvarige plager.     

Studier viser at pasienter med kronisk hjernerystelse syndrom har best sjans til å redusere plagene med tverrfaglig multisensorisk eller multimodal rehabiliterings terapi.  

Her er en video som demonstrerer multi-akse stimuli:

Klinikk for Alle Nevrosenter avd Sola har god erfaring med rehabilitering av plager etter hodetraumer, hjerneslag og andre nevrologiske lidelser.

 

Ref:

  • E. Helseth og K. K. Anda. Behandling av hjernerystelse (commotio cerebri) hos barn. Oslo Universitetssykehus. 
  • Helsedirektoratet 
  • Jeannie Ponsford et al, 1999. Cognitive and Behavioral Outcome Following Mild Traumatic Head Injury in Children. Journal of Head Trauma Rehabilitation, august 1999.
  • Mark E. Halstead et al, 2010. Sport-Related Concussion in Children and Adolescents. Pediatrics volume 126, number 3, september 2010.
  • Matthew T. Neal et al, 2011. Concussions: What a neurosurgeon should know about current scientific evidence and management strategies. Surgical Neurology International 2012; 3:16.
  • Norsk Helseinformasjon, norsk pasienthåndbok.
  • Vicki Anderson et al, 2011. Do Children really recover better? Neurobehavioral plasticity after early brain insult. Brain 2011: 134; 2197-2221.