Hjernerystelse - Behov for rehabilitering

Hjernerystelse - Behov for skreddersydd rehabilitering, av Kim Johansen ved Klinikk for Alle Nevrosenter avd. Sola

10-15% av personer som får hjernerystelse ender opp med kroniske plager, post-commotio syndrom. Post-commotio syndrom, kronisk hjernerystelse syndrom, er ikke en livstruende tilstand men kan være svært ødeleggende for livskvaliteten på flere måter. Noen av de vanligste symptomene er kronisk tretthet (fatigue), nedsatt konsentrasjon og hukommelse, hodepine, svimmelhet og økt irritabilitet. Disse symptomene kan gjøre det vanskelig å fullføre utdannelse, vanskelig å utføre arbeidsoppgaver eller umulig å holde seg i arbeidslivet, og gjør det vanskelig å ha et godt sosial liv da sosial aktivitet kan være utmattende og forverre symptomer.

En kan pådra seg hjernerystelse på flere forskjellige måter, inkludert bilulykke hvor en får kraftige sleng på nakke og hodet, og hodetraume ved fall og idrettsaktivitet hvor hjernen får en akselerasjon kraft og blir forslått når den treffer veggen inni hodeskallen. Se videosnutt under. Dette kan også skje ved traume hvor en for eksempel lander hardt på beina eller rompen hvor hjernen også får akselerasjon kraft og et kraftig støt. Som nevnt i tidligere innlegg vi har delt om hjernerystelse får hjernen en umiddelbar funksjons forstyrrelse som forårsaker de forskjellige symptomene.      

Se video hvordan hjernen beveger seg inni hodeskallen ved et direkte slag mot hodet:

Se hva som skjer med nervecellene ved hjernerystelse:

Behov for skreddersydd rehabilitering

Pasienter med kronisk hjernerystelse syndrom, post-commotio syndrom, har behov for skreddersydd behandlingsprogram som involverer blant annet multisensorisk rehabilitering. Multisensorisk eller multimodal rehabilitering betyr at en stimulerer flere sanseorgan for å rehabilitere funksjonen til hjernen.

Klinikk for Alle Nevrosenter avd Sola har god erfaring med å skreddersy behandlingsplan for pasienter med kronisk hjernerystelse syndrom. Samle begrepet for måten vi jobber er funksjonell nevrologisk rehabilitering, og inkluderer blant annet multisenosrisk rehabiliterings terapi. Enkelt forklart, så bruker vi nevro-vitenskapelig kunnskap om hvilke deler av hjernen som kontrollere bestemte funksjoner, og hvilke former for stimuli som kan påvirke de bestemte delene av hjernen og nervesystemet. Ved å gjøre en grundig og omfattende nevrologisk undersøkelse får vi et inntrykk av hvilke type stimuli og rehabilitering den individuelle pasienten trenger. Med andre ord hvilke deler av hjernen som har funksjonelle svakheter etter hjernerystelse som forårsaker symptomene.

Klinikk for Alle Nevrosenter avd Sola bruker tradisjonelle og etablerte behandlings og rehabiliterings metoder på en utradisjonell måte. Dette innebærer at en for eksempel kan bruke øvelser som tradisjonelt er laget for behandling av pasienter som lider av svimmelhet i kombinasjon med øvelser som tradisjonelt er laget for pasienter som lider av konsentrasjons vansker, lese- og lære-vansker. På denne måten kan en rehabilitere bestemte deler av hjernen og nervesystemets om er involvert i balanse og koordinasjon, og deler av hjernen som er involvert i kognitive funksjoner som konsentrasjon, innlæring og lesing. Eller en kan kombinere øvelser som tradisjonelt er laget for pasienter som har hatt hjerneslag med øvelser som tradisjonelt er laget for pasienter med synsforstyrrelser. Hvilke øvelser som brukes på den individuelle pasienten baseres ikke på hvilke symptomer han eller hun er plaget med, men tilrettelegges basert på hvilke deler av hjerne og nervesystemet som har funksjonelle svakheter etter hjernerystelsen.

Forskning viser at denne form for spesifikk individuelle rehabiliterings strategi kan være en av de beste måtene å redusere eller fjerne symptomer ved kronisk hjernerystelse syndrom.   

 

Multisensorisk Rehabilitering.

Eksempel på øvelse vi bruker for å rehabilitere pasienter som er plaget med svimmelhet, er en øvelse hvor pasienten låser blikket på et punkt og roterer hodet til siden. Denne øvelsen ser veldig simpel ut, men er med på å aktivisere flere komplekse prosesser i hjernen som er involvert i balanse og koordinasjon, sanseoppfattelse, motorikk og konsentrasjon.  Se video under for demonstrasjon. Det er viktig å ikke utføre noen av øvelsene uten ordentlig utredning da feil øvelse eller feil utførelse kan forverre symptomer.

Eksempel på metode vi kan brukes for å rehabilitere deler av hjernen som er involvert i konsentrasjon, innlæring og lesing er øvelser med noe som heter interactive metronom (IM). IM er et databasert rehabiliteringsverktøy hvor man utfører målbevisste bevegelser med armer og/eller bein i takt til en lyd eller visuell stimulering. Pasienten skal for eksempel klappe eller trampe i takt til en lyd eller et blinkende lys. Se video for demonstrasjon.


En mer avansert rehabiliterings metode vi bruker heter multi-akse stimulering. Multi-akse stimuli er en behandlings form hvor vi bruker en roterende stol som kan snurre pasienten i forskjellige plan. Denne behandlings metoden faller under kategorien vestibular rehabilitering da en stimulerer nervesystemet og hjernen ved hjelp av blant annet balanse organet i det indre øret. Denne form for stimuli viser seg å kunne være en meget effektiv måte å rehabilitere deler av hjernen som er involvert i bearbeidelsen og organisering av blant annet balanse og koordinasjon, rom-orientering, motorikk, kognisjon og spesifikke øye bevegelser som blir kontrollert av hjernen. Se video for demonstrasjon.


Besøk vår hjemmeside for mer informasjon og se flere videoer som demonstrer undersøkelse og rehabiliterings metoder: http://klinikkforalle.no/nevrosenter

 

For bestilling av time ring 02325 eller send mail til sola@klinikkforalle.no for spørsmål angående rehabiliterings tilbudet vårt.

 

Referanser:

  • Bara A. Alsalaheen et al, 2010. Vestibular rehabilitastion of dizziness and balance disorders after concussion. Journal of neurological physical therapy; vol 34: 87-93, 2010.
  • C.J.S Collins and G.R. Barnes (1998). Independent control of head and gaze movements during head-free pursuit in humans. Journal of physiology, 515.1, pp 229-314, 1999.
  • Christopher A. Rabago and Jason M. Wilken, 2011. Application of a mild traumatic brain injury rehabilitation program ina virtual reality environment: A case sudy. Journal of neurological physical therapy; 35: 185-193, 2011.
  • David Sparkts et al, (2000). The role of the superior colliculus in saccadic initiation: a study of express saccades and the gap effect. Vision research 40(2000) 2763-2777.
  • Frederick R. Carrick et al, 2012. Whole body rotation utelizing a multi-axial rotational chair in case of multiple system atrophy-like syndrome. Functional Neurology, Rehabilitaiton and Ergonomics. Vol 2, No 1, 2012.
  • Frederick R. Carrick wt al, 2011, The effect of whole body rotations in the pitch and yaw planes on postural stability. Functional Neurology, Rehabilitaiton and Ergonomics. Vol 2, 167-179, 2011.
  • Frederick R. Carrick et al, 2015. Evaluation of the effectiveness of novel brain and vestibular rehabilitation treatment modality in PSTD patients who have suffered combat-related traumatic brain injuries. Frontiers in Public Health vol 3 (2015), article 15.
  • Frederick R. Carrick et al, 2015. Short- and long-term effectiveness of a subject’s specific novel brain and vestibular rehabilitation treatment modality in combat veterans suffering PTSD. Frontiers in Public Health vol 3 (2015), article 151.
  • Frederick R. Carrick et al, 2015. Changes in saccadic eye movements produced by noval brain and vestibular rehabilitation therapy. Biomedical science instrumentation journal; 51: 9-16, 2015.
  • Gerry laisman and Robert Melillo (2010). Effect of motor sequence training on attentional performance in ADHD. International Journal on Disability and Human development, 2011.
  • Gordone E. Taub et al (2007). Improvements in interval time tracking and effect on reading achievement. Psychology in the Scholl, vol 44 (8), 2007.
  • Helsedirektoratet
  • Ian H. Robertson et al, 1999. Rehabilitation of brain damage: Brain plasticity and principles of guided recovery. Psychological Bulletin; 125; 5: 544-575, 1999. 
  • Jeannie Ponsford et al, 1999. Cognitive and Behavioral Outcome Following Mild Traumatic Head Injury in Children. Journal of Head Trauma Rehabilitation, august 1999.
  • Jessica J. Sabado and Donald R. Fuller (2008). A preliminary study of the effect of interactive metronome training on the language skills of an adolescent female with a language learning disorder. Contemporary Issues in Communication Science and Disorders, vol 35, 65-71, 2008.
  • Jeremy D. Schmahmann, (2004). Disorders of the Cerebellum: Ataxia, dysmetria of thought, and the cerebellar cognitive syndrome. The Journal of Neuropsychiatry and Clinical Neuroscience 2004, 16:367-378.
  • Karla et al (2014). Efficacy of the interactive metronome for improving attention in veterans returning to school settings: A pilot study.
  • Leigh and Zee (2006). The neurology of eye movements, fourth edition.
  • Leonard G. Trujillo (2013). A collective review of completed research project evaluating the effectiveness of the interactive metronome as an occupational therapy intervation.
  • Lior Reich et al, 2012. The brain as a flexible task machine: implications for visual rehabilitation using noninvasive vs invasive approaches. current opinion neurology journal; vol 25: 86-95, 2012.
  • Lonnie A. Nelson et al (2013). Effect of interactive metronome theraphy on cognitive function after blast-related brain injury: A Randomized controlled pilot trial. Neuropsychology 2013.
  • Marius Sommer et al (2013). Synchronized metronome training induced changes in the kinematic properties of the golf swing. Sports Biomechanics 2014.
  • Mark E. Halstead et al, 2010. Sport-Related Concussion in Children and Adolescents. Pediatrics volume 126, number 3, september 2010.
  • Matthew T. Neal et al, 2011. Concussions: What a neurosurgeon should know about current scientific evidence and management strategies. Surgical Neurology International 2012; 3:16.
  • Norsk Helseinformasjon, norsk pasienthåndbok.
  • Stephen E. Thurston et al, (1986). Hyperactive vestibule-ocular reflex in cerebellar degeneration: Pathogenesis and treatment. Neurology, vol 37, No. 1, 1998.
  • Timothy Belton and Robert A. McCrea (2000). Role of the Cerebellar Flocculus Region in Cancellation of the VOR During Passiv Whole body Rotation. Journal of Neurophysiology, 84: 1599-1613, 2000.
  • Y.P. Ivanenko et al, 1997. The contribution of otoliths and semicicular canals to the perception of two-dimensional passiv whole-body motion in humans. Journal of physiology, 502. 1, pp. 223-233, 1997.
  • William P. Meehan, 2011. Medical therapies for concussion. Clinical sports medicine; 30(1): 115, 2011.