Hjernerystelse - Klinikk For Alle

Hjernerystelse

Skrevet av Kim Tore Johansen ved Klinikk For Alle Nevrosenter, avd. Sola

Hjernerystelse, commotio cerebri, er den vanligste hodeskaden etter fysisk traume og rammes over 20 000 nordmenn hvert år. Hjernerystelse forekommer ved fysisk traume som forårsaker en akselerasjonskraft på hjernen enten ved direkte slag eller støt mot hodet eller nakken, eller ved andre former for indirekte fysisk traume på hjernen som for eksempel ved å lande tungt på beina som fører til at hjernen får seg et støt. Vanlige former for direkte traume mot hodet eller nakken er fall, sykkelulykke, bilulykke, direkte slag mot hodet ved idrettsaktivitet eller vold. 

Dette slaget eller støtet på hjernen kan føre til en umiddelbare funksjonsforstyrrelser som i de fleste tilfeller  er forbigående i løpet av 2-7 dager.  

Selv ved hjernerystelse hvor personens symptomer er av høy intensitet og resulter i betydelig funksjonshemming, kan en ikke se noe synlige skader på hjernen ved radiologisk undersøkelse som CT eller MR. 

I de aller fleste tilfellene med hjernerystelse vil symptomer og ubehag være borte i løpet av 2-7 dager, men i flere tilfeller kan det gå 1-3 måneder før symptomer har gitt seg helt. 10-15% av tilfellene med hjernerystelse ender opp med plager som varer i flere år.  Selv om hjernerystelse ikke er livstruende er det dessverre mange som får store begrensninger i hverdagen på grunn av kroniske plager. Har personen vært utsatt for flere hodetraumer eller hjernerystelser er det betydelig høyrer risiko for langvarige plager.  

Definisjonen på en hjernerystelse etter et traume er når person får kort bevissthetstap (inntil 10-15 min), hukommelsestap for skadeøyeblikket og en eller flere av følgende symptomer:

  • Hodepine 
  • Svimmelhet 
  • Kvalme  
  • Lysskyhet 
  • Øresus 
  • Tretthet
  • Forvirring 
  • Nedsatt oppmerksomhet 

 

Se video hvordan hjernen beveger seg inni hodeskallen ved et direkte slag mot hodet: 

 

Trykk her for å se hva som skjer med hjernen i en bilulykke.

Mistanke om hjernerystelse?

Har person vært utsatt for et fysisk traume og mistet bevissthet, eller en oppfatter han/hun er forvirret (desorientert) bør man kontakte legevakt for å utelukke alvorlig skade. Hjernerystelse i seg selv er ufarlig, men ved hodetraume er det viktig å utelukke alvorlige tilstander som hevelse i hjernen eller hjerneblødning. Er personen fortsatt bevistløs må personen legges i stabilt sideleie for å sikre frie luftveier og ring 113.

Den umiddelbare behandlingen for personer med hjernerystelse er hvile og overvåking de første 24-48 timene. Den første natten er det viktig at personen vekkes 1 gang hver 2-3 time og stilles spørsmål som for eksempel navn, fødselsdato og hvor de bor for å teste bevissthet. Det er også viktig å unngå moderat-hard fysisk aktivitet, lesing, se på TV/PC/nettbrett e.l., og en må holde seg unna mentalt arbeid som forverrer symptomer de første 2-7 dagene. Alle disse aktivitetene kan utmatte hjernen og en risikerer å forlenge symptomforløpet om man går for tidlig tilbake til ”normal” aktivitet og ikke lytter til kroppen.  Det er også viktig å unngå smertestillende de første 48 timene selv om man har mye ubehag eller smerte. Dette er viktig  på grunn av smertestillende kan skjule forverrende symptomer som er forårsaket av hevelse i hjernen og kan påvirke blodets evne til å størkne. Er noen av symptomene uutholdelige eller noen av symptomene forverres må man kontakte legevakt.    

De 10-15% som ikke blir symptomfri i løpet av 3 måneder, havner under kategorien kronisk hjernerystelse syndrom, post-commotio syndrom. Personer med kronisk hjernerystelse syndrom kan være plaget med symptomer i flere år. Til dags dato finnes det ikke en klar definisjon på kronisk hjernerystelse syndrom. Men verdens helseorganisasjon (WHO) har etablert retningslinjer for diagnose av kronisk hjernerystelse syndrom. Er en plaget med 3 eller flere av følgende symptomer i over 3 måneder er det sannsynlig en har kronisk hjernerystelse syndrom:

  • Hodepine.
  • Svimmelhet.
  • Kronisk tretthet eller fatigue.
  • Økt irritabilitet.
  • Søvnvansker.
  • Redusert toleranse til stress.
  • Nedsatt konsentrasjon eller andre kognitive egenskaper som hukommelse og innlæring.
  • Nedsatt evne til å samle og bearbeide sanseinntrykk. Eller andre nedsatte eksekutive funksjoner som er viktige for å utføre handlinger på en effektiv og fornuftig måte. Eksekutive funksjoner inkludert det å samle og bearbeide sanseinntrykk slik at man blant annet kan vurdere situasjoner, lage planer, igangsette planene og gjøre riktige endringer for å sluttføre handlingen med et godt resultat.  

Andre diagnose verktøy bruker kriterier som sier pasient må være plaget med 3 eller flere av følgende symptomer i minst 3 måneder:

  • Hodepine.
  • Svimmelhet.
  • Kronisk tretthet eller fatigue.
  • Økt irritabilitet.
  • Angst eller depresjon 
  • Endret personlighets trekk 
  • Apati 
  • Nedsatt konsentrasjon
  • Nedsatt hukommelse

 

Studier viser at pasienter med kronisk hjernerystelse syndrom har gode sjanser til å redusere plagene med tverrfaglig multisensorisk eller multimodal rehabiliterings terapi.  

Klinikk for Alle Nevrosenter avd Sola har god erfaring med rehabilitering av plager etter hodetraumer, hjerneslag og andre nevrologiske lidelser.

En av metodene vi bruker for å rehabilitere pasienter med blant annet kroniske plager etter hjernerystelse er Multi-akse stimuli. Dette er en behandlingsform hvor vi bruker en roterende stol som kan snurre pasienten i forskjellige plan. Denne behandlingsmetoden faller under kategorien vestibular rehabiliteringsterapi da en stimulerer nervesystemet og hjernen ved hjelp av blant annet balanseorganet i det indre øret. 

Her er en video som demonstrerer multi-akse stimuli:

For mer informasjon om Klinikk for Alle Nervesenter og se videoer som demonstrer undersøkelse og rehabiliterings metoder: http://klinikkforalle.no/nevrosenter

 

Ref:

  • Frederick R. Carrick et al, 2012. Whole body rotation utelizing a multi-axial rotational chair in case of multiple system atrophy-like syndrome. Functional Neurology, Rehabilitaiton and Ergonomics. Vol 2, No 1, 2012.
  • Frederick R. Carrick wt al, 2011, The effect of whole body rotations in the pitch and yaw planes on postural stability. Functional Neurology, Rehabilitaiton and Ergonomics. Vol 2, 167-179, 2011.
  • Frederick R. Carrick et al, 2015. Evaluation of the effectiveness of novel brain and vestibular rehabilitation treatment modality in PSTD patients who have suffered combat-related traumatic brain injuries. Frontiers in Public Health vol 3 (2015), article 15.
  • Frederick R. Carrick et al, 2015. Short- and long-term effectiveness of a subject’s specific novel brain and vestibular rehabilitation treatment modality in combat veterans suffering PTSD. Frontiers in Public Health vol 3 (2015), article 151.
  • Helsedirektoratet 
  • Jeannie Ponsford et al, 1999. Cognitive and Behavioral Outcome Following Mild Traumatic Head Injury in Children. Journal of Head Trauma Rehabilitation, august 1999.
  • Mark E. Halstead et al, 2010. Sport-Related Concussion in Children and Adolescents. Pediatrics volume 126, number 3, september 2010.
  • Matthew T. Neal et al, 2011. Concussions: What a neurosurgeon should know about current scientific evidence and management strategies. Surgical Neurology International 2012; 3:16.
  • Norsk Helseinformasjon, norsk pasienthåndbok.
  • Timothy Belton and Robert A. McCrea (2000). Role of the Cerebellar Flocculus Region in Cancellation of the VOR During Passiv Whole body Rotation. Journal of Neurophysiology, 84: 1599-1613, 2000. 
  • Y.P. Ivanenko et al, 1997. The contribution of otoliths and semicicular canals to the perception of two-dimensional passiv whole-body motion in humans. Journal of physiology, 502. 1, pp. 223-233, 1997.