Undersøkelse - Klinikk For Alle Nevrosenter

Undersøkelse

For å tilrettelegge riktig behandling og rehabilitering er det viktig med en grundig utredning for å finne nøyaktig hvilke deler av hjernen og nervesystemet som er rammet og som er hovedårsak til symptom. Det er også viktig å finne ut hvilke deler av hjernen og nervesystemet som er assosiert med de skadede delene som fungerer bra og kan brukes til å rehabilitere de svekkede områdene.

Dersom den funksjonelle nevrologiske undersøkelsen avdekker eller gir mistanke om alvorlig sykdom, har Klinikk for Alle Balanse & Nevrosenter Sola nært samarbeid med private medisinske institusjoner for blant annet rask radiologisk undersøkelse, eller for vurdering hos andre spesialister.

Ved første utredning hos Klinikk for Alle Balanse & Nevrosenter Sola blir pasienten undersøkt av en kiropraktor med tilleggsutdannelse og grad i funksjonell nevrologisk rehabilitering. Utredningen består av 3 deler. Del 1 gjør pasienten selv hjemme, mens del 2 og 3 skjer hos Klinikk for Alle Balanse & Nevrosenter og varer cirka 4 timer.

Del 1:
Pasienten får tilsend en velkomstmail med link til et spørreskjema som fylles ut på PC eller nettbrett hjemme.  Ved å svare detaljert på de forskjellige spørsmålene gir pasienten alle detaljene rundt sin syke historie. 

Del 2:
Første test pasienten gjør hos Klinikk for Alle Nevrosenter er en IMPACT test. Dette er en data basert test hvor du kal svare på spørsmål og utføre noen oppgaver. IMPACT test utreder blant annet verbal og visuell hukommelse, evnen til å bearbeide mentale utfordringer og mental reaksjon tid.

Del 3:
Den funksjonelle nevrologisk undersøkelse utreder funksjonen til hjernen og nervesystemet. Undersøkelsen inkluderer blant annet muskelstyrke, reflekser, balanse og koordinasjonssystemet. For pasienter som lider av svimmelhet kan Dix-Hallpike test være viktig for å inkludere eller ekskludere krystallsyke, også kalt Benign posisjonell vertigo (BPPV).

Klinikk for Alle Nevrosenter bruker også moderne teknologi som videonystagmografi (VNG), saccadometer og databasert statisk posturografi. Under finner du en oversikt over de mest brukte testene. For å få vite mer eller se en video som forklarer hver enkelt test, klikk under.

  • Videonystagmografi (VNG)

    Videonystagmografi (VNG) er en test hvor en ser på øyebevegelser som reflekterer funksjoner til deler av hjernen og balansesystemet. Nevro-vitenskaplig forskning har vist at bestemte typer øyebevegelser blir kontrollert av bestemte sentre i hjernen, hjernestammen og balansesystemet som igjen reflekterer funksjonen til deler av hjernen og nervesystemet som involverer motorikk, sanse apparatet, balanse/koordinasjon og kognisjon. Øyebevegelser er derfor et av de beste vinduene for se hvilke deler av hjernen og nervesystemet som forårsaker symptomer og hvilke deler av hjernen og nervesystemet som har god funksjon og kan brukes i rehabilitering.

    Klinikk for Alle Nevrosenter bruker ikke VNG som et diagnostiserende verktøy, men som et verktøy for å utrede funksjon til deler av hjernen og nervesystemet. VNG resultater må derfor integreres sammen med resultater fra andre tester som gjøres for å gi betydningsfull informasjon. (Ref. 1, 6, 7, 8)

  • Okulær Kalibrering

    Okulær kalibrering er egenskapen til å fiksere eller låse blikket på et objekt uten å få forstyrrende øyebevegelser. Denne egenskapen blir kontrollert av en rekke sentre i hjernen, hjernestammen og lillehjernen. Blant annet det vestibulære systemet og orbitofrontal korteks. Orbitofrontal korteks har også viktige funksjoner i blant annet egenskapen til å konsentrere seg, lese og forstå sosiale situasjoner og endre passende atferdsmønster i sosiale situasjoner. Hvilke former for forstyrrende bevegelser som oppstår er avhengig av hvor funksjonssvakheten er. (Ref. 1, 6, 7, 17)

  • Okulær Følgetest

    Okulær følgetest er egenskapen til å forfølge et objekt som er i bevegelse med øyne. Ved okulære følgebevegelser er flere deler av hjernen og nervesystemet involvert, blant annet frontale øyefelt, visuelle områder i tinninglappen og parietale hjernelapp. Den parietale hjernelappen er en av de viktigste delene av hjernen hvor sanseinntrykk integreres, men er også involvert i språk og kognisjon. Okulære følgebevegelser involverer også mekanismer som er involvert i visuell fiksering og det vestibulare systemet. Hvilke former for forstyrrende bevegelser som oppstår er avhengig av hvor funksjonssvakheten er. (Ref.1-16)

  • Sakkade Test

    Sakkade er egenskapen til å gjøre raske frivillige øyebevegelser som flytter blikket fra et objekt til et annet. Dette er raske bevegelser som involverer flere komplekse prosesser i hjernen, hjernestammen og lillehjernen. Analyse av sakkader viser seg å være et av de beste vinduene til å måle funksjon av hjernen, spesielt den fremre hjernelappen, også kalt frontale hjernelapp. Frontale hjernelapp er veldig viktig for kognitive funksjoner, atferd, evnen til å uttrykke personlighet, eksekutiv funksjon eller selvstyring, kontroll og utførelse av frivillige bevegelse. Klinikk for Alle Nevrosenter måler og analyserer reaksjonstid før en sakkade skjer, presisjon av selve øyebevegelsen, størrelsen på selve øyebevegelsen, og hurtigheten til selve sakkaden fra start til slutt. Det er gjort en rekke studier på pasienter med nevrologiske sykdommer som Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom og demens, slag, hjerneskader og hjernerystelse. Hvilke former for forstyrrende bevegelser som oppstår er avhengig av hvor funksjonssvakheten er. (Ref. 1, 2, 7, 18-25)

  • Optokinetisk Stimulering (OPK)

    OPK forårsaker optokinetisk nystagmus (OKN). OKN reflekterer den koordinerte funksjonen mellom store deler av hjernen, hjernestammen og lillehjernen. OKN reflekterer funksjonen til blant annet sentre som er involvert i okulær følgebevegelse, sakkader som er aktivisert via reflekser i det vestibulare systemet, og hvor koordinert integreringen av sensorisk og motorisk sentre i sentral nervesystemet er. OKN er en også en naturlig respons hvor det vestibulare systemet er viktig. OKN vedlikeholder og forlenger vestibular-okulær reflekser som er essensielle for blant annet balansesystemet vårt, synet, koordinering av nakke muskulatur i forhold til øyne og vår oppmerksomhet. Dette er blant annet viktig når en skal lese, bevege seg og samtidig ha tydelig syn, og for at sanse apparatet skal vite hvor hodet og kroppen er i sted-rom. (Ref. 1, 6, 7, 8)

  • Saccadometer

    Saccadometer er et apparat som måler en persons evne til å gjøre sakkader. Saccadometer har innebygd laser som markerer et punkt foran pasienten og som flytter seg fra høyre til venstre. Ved å analysere infrarøde refleksjoner fra innsiden av hvert øye, kalkulerer saccadometer pasientens sakkade reaksjons tid, hastighet, presisjon og sakkadens bevegelsesmønster. Når man analyserer ved hjelp av et saccadometer får en også grafer som illustrerer sakkadene. Et saccadometer gir mer nøyaktig informasjon enn sakkader målt med videonystagmografi, men et saccadometer tar ikke videoopptak.

  • Posturografi/Statisk Stabilometri

    Databasert posturografi brukes til å måle blant annet balanse, stabilitet og hjernens oppfattelse av sentralt tyngdepunkt/trykksenter. 4 deler av sanseapparatet er involvert i balanse, stabilitet og vedlikehold av riktig trykksenter.

     

    1. Det vestibulare systemet
    2. Det proprioseptoriske systemet
    3. Det visuelle systemet
    4. Det auditoriske system.

     

    Det betyr at blant annet signaler fra balanseorganene (buegangene og otolitt organene) i indre øret, lyd, synet og øye bevegelser, muskel og leddbevegelse påvirker balanse, stabilitet og hjernens oppfattelse av hvor kroppen er i sted og rom. Posturografiresultater må derfor integreres sammen med resultater fra de andre testene som er gjort for å gi betydningsfull informasjon.

     

    Klinikk for Alle Nevrosenter bruker databasert posturografi/statisk stabilometry og følgende test batteri:


    1. Limit of stability - fremover, bakover, høyre og venstre.
    2. Modified clinical test of sensory integration and balance (mCTSIB) - inkludert stående på balanseplate med øyne åpne og øyne lukket, og stående på balanseplate med pute med øyne åpne og igjen.
    3. Pasient stående på balanseplate og pute med øyne lukket og med nakken i fleksjon, ekstensjon, og rotasjon mot høyre og venstre.
    4. Pasient stående på balanseplate med og uten pute med øyne igjen samtidig som pasienten får kognitive utfordringer.

    5. Sitt-stå test på balanse plate uten pute med øyne åpne

     

     

    VNG, saccadometer og databasert statisk posturografi bruker avanserte datasystemer som analyserer og lagrer resultater som er viktige verktøy i evaluering av pasientens symptomer og om rehabilitering har hatt positiv effekt.

  • Dix-Hallpike Test

    Krystallsyke (BPPV) blir diagnostisert ved å utelukke andre former for svimmelhet og ved å gjøre Dix-Hallpike Test. Hvilken buegang som er involvert i BPPV diagnostiseres ved å analysere øye rykninger (nystagmus) pasienten får under selve testen og hvilken retning den raske fasen av nystagmus som blir fremprovosert ved å gjøre testen. Det er viktig å observere for nystagmus før en utfører Dix-Hallpike Test, samt ikke glemme at nystagmus forårsaket av BPPV er stillingsbetinget, eller blir fremprovosert ved endring av posisjon på hodet. Har pasienten en såkalt spontannystagmus før en utfører Dix-Hallpike Test, og pasienten har samme type nystagmus under selve testen kan dette være en falsk positiv test.

     

     

     

     

     

     

    Når de funksjonelle nevrologiske svakhetene eller skadene er identifisert, vil Klinikk for Alle Nevrosenter tilrettelegge et skreddersydd rehabiliteringsprogram for å bedre funksjonen til nervesystemet.

  • Referanser

    1) Leigh and Zee (2006). The neurology of eye movements, fourth edition.
    2) David Sparkts et al, (2000). The role of the superior colliculus in saccadic initiation: a study of express saccades and the gap effect. Vision research 40(2000) 2763-2777.
    3) Jeremy D. Schmahmann, (2004). Disorders of the Cerebellum: Ataxia, dysmetria of thought, and the cerebellar cognitive syndrome. The Journal of Neuropsychiatry and Clinical Neuroscience 2004, 16:367-378.
    4) Stephen E. Thurston et al, (1986). Hyperactive vestibule-ocular reflex in cerebellar degeneration: Pathogenesis and treatment. Neurology, vol 37, No. 1, 1998.
    5) W.A. MacKay, (1988). Cerebellar nuclear activity in relation to simple movements. Experimental Brain research, 1988, 71: 47-58.
    6) John Patten, (1996). Neurological Differential Diagnosis, 2nd edition.
    7) Kandel, Schwartz & Jessel. (2000) Principles Of Neural Science, fourth edition.
    8) Robert Mellilo and Gerry Leisman (2004). Neurobehavioural Disorders of Choldhood: An Evelotionary perspective.
    9) Cogan D, Freese CG. Spasm of near reflex. Arch Ophthalmol 1955; 54; 752-9.
    10) Gomez CR et al (1988). Acute thalamic esotropia. Neurology 38, 1759-1762, 1988.
    11) Dagi LR et al. Spasm of near reflex associated with organic disease. Amercan Journal of Ophthalmology 103, 582-585, 1987.
    12) Simon J. Bennett et al (2012. Facilitation of ocular pursuits during transient occlusion of externally-generated target motion by concurrent upper limb movement. Journal of vision, 12(13):17, 1-16, 2012.
    13) C.J.S Collins and G.R. Barnes (1998). Independent control of head and gaze movements during head-free pursuit in humans. Journal of physiology, 515.1, pp 229-314, 1999.
    14) Kikuro Fukushima et al (2009). Representation of neck velocity and Neck-vestibular integrations in pursuit neurons in the simian frontal eye fields. Cerebral Cortex, 20:1195-1207, 2010.
    15) Dimitri Anastasopoulos et al (1998). Smooth pursuit eye movements and otolith-ocular responses are differently impaired in cerebellar ataxia. Brain, 121, 1497-1505, 1998.
    16) Peter their and Uwe J Ilg (2005). The neural basis of smooth-pursuit eye movements. Current Opinion in Neurobiology, 15:645-652, 2005.
    17) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2012/nou-2012-5/19/4/2.html?id=671722
    18) Stephen Grossberg et al (2010). Neural dynamics of saccadic and smooth pursuit eye movement coordination during visual tracking of unpredictably moving targets. Neural Networks, 27, 1-20, 2012.
    19) B C pearson et al (2007). Saccadometry: the possible application of latency distribution measurement for monitoring concussion. British Journal of Sports Medicine, 41:610-612, 2007.
    20) Jean-Renè Duhamel et al (1992). Saccadic dysmetria in patient with a right frontoparietal lesion: The importance of a corollary discharge for accurate spatial behavior. Brain, 115, 1387-1402, 1992.
    21) Marcus H. Heitager et al (2003). Eye movements and visuomotor arm movement deficits following mild closed head injury. Brain, 127, 575-590, 2004.
    22) Hamish Gavin MacDougall and Ian S. Curthoys (2012). Plasticity during vestibular compensation: the role of saccades. Frontiers in neurology, Vol 3, 21, 2012.
    23) D. Braun et al (1992). Saccadic reaction time in patients with frontal and parietal lesions. Brain, 115, 1359-1386, 1992.
    24) Sebastian Pannasch et al (2000). The omnipresent prolongation of visual fixations: saccades are inhibited by changes in situation and in subject’s activity. Vision research, 41, 3345-3351, 2001.
    25) Okihide Hikosaka et al (2000), Role of the basal ganglia in control of purposive saccadic eye movements. Physiological Reviews, Vol 80, No. 3, 2000.