Rehabilitering - Klinikk For Alle Nevrosenter

 

Rehabilitering

Ved hjerneskader og funksjonelle svakheter i hjernen og nervesystemet finner en ofte svakheter i flere områder. Hovedskaden eller hovedsvakheten kan forårsake en dominoeffekt som påvirker flere områder av hjernen og nervesystemet. Klinikk for Alle Nevrosenter tilrettelegger derfor rehabiliteringsprogrammet som inkluderer blant annet multisensorisk rehabilitering som ofte består av en kombinasjon av øvelser som tradisjonelt blir gitt til for eksempel pasienter med balansevansker, svimmelhet, følgetilstand etter slag eller konsentrasjonsvansker.

Hvilken form for rehabilitering pasienten får er ikke tilpasset pasientens symptomer, men heller skreddersydd etter hvilke deler av hjernen og nervesystemet som har skader eller funksjonelle svakheter. Enkelt forklart så bruker vi tradisjonelle rehabiliteringsmetoder på en utradisjonell måte. Nevro-vitenskapelig forskning har vist at multi-sensorisk rehabilitering kan gi bedre resultat enn ensformig sensorisk stimulering og rehabilitering

Et rehabiliterings program kan bestå av mange ting. For å få vite mer om den enkelte, klikk linkene under. 

  • Vestibular Rehabilitering

    Øye øvelser kan rehabilitere spesifikke deler av hjernen som er involvert i motorikk, sanseoppfattelse, balanse, koordinasjon og kognisjon. Eksempel på en øyeøvelse kan være å låse blikket på et punkt samtidig som pasienten roterer hodet rolig fra side til side eller opp og ned. Dette er øvelser som går under kategorien Vestibular Rehabiliterings Trening, VRT, og blir tradisjonelt brukt som rehabilitering for pasienter med svimmelhet. Klinikk for Alle Nevrosenter bruker også denne formen for øvelser ved rehabilitering av hjerneskader og andre nevrologiske lidelser dersom funksjonelle nevrologiske undersøkelser indikerer at pasienten kan ha utbytte av denne form for rehabilitering.
    Øvelsene som blir demonstrert i videoen må ikke utføres uten grundig utredning eller veiledning av terapeut.

     

     

    En annen for øye øvelser kan være å gjøre sakkader eller okulære følgebevegelser i bestemte retninger som er tilpasset etter hva den funksjonelle nevrologiske undersøkelsen viser. Øvelsene som blir demonstrert i videoen må ikke utføres uten grundig utredning eller veiledning av terapeut. (Ref. 1, 3, 6-7, 17, 26-41)

     

  • Interactive metronom - IM

    Konsentrasjon og koordinasjonstrening med Interactive metronom (IM) er noe vi benytter svært ofte hos Klinikk For Alle Nevrosenter. IM trening kan forbedre blant annet eksekutive funksjoner, kognisjon og motorikk. IM er et data basert rehabiliteringsprogram hvor man må utføre målbevisste bevegelser med armer og/eller bein i takt til lyd eller visuell stimuli hvor pasienten f.eks. må klappe eller trampe i takt til en lyd eller et blinkende lys. Klinikk for Alle Nevrosenter kombinerer ofte IM trening med annen form for stimulering. For eksempel IM trening og speiltrening.
    Klinikk for Alle Nevrosenter bruker også denne form for øvelser ved rehabilitering av hjerneskader og andre nevrologiske lidelser dersom funksjonelle nevrologiske undersøkelser indikerer at pasienten kan ha utbytte av denne form for rehabilitering. Øvelsene som blir demonstrert i videoen må ikke utføres uten grundig utredning eller veiledning av terapeut. (Ref. 49-55)

     

     

  • Kalorisk Vestibular Stimulering

    Kalorisk vestibular stimulering blir tradisjonelt brukt til å teste funksjonen til balansenerven og balanseorgan i det indre øret. Dette gjøres ved at varm eller kald luft (vann) blåses inn i øret. Dette aktiviserer (varm) eller de-aktiviserer (kald) balanseorganet som sender signaler via balanse nerven til blant annet sentre i sentral nerve systemet som forårsaker øye bevegelser, og som er involvert i balanse og koordinasjon.

     

    Nevro-vitenskapelig forskning viser at vestibular kalorisk stimulering aktiviserer viktige deler i hjernen som er involvert i integrering av blant annet balanse og sanseinntrykk. Nevro-vitenskapelig forskning som er gjort på pasienter med hjerneskader og slag indikerer at kalorisk stimulering kan være en god ikke-invasiv form for rehabilitering av hjernefunksjon. Blant annet hos pasienter med thalamisk smertesyndrom som følge av hjerneslag og hemispatial neglisjering etter hjerneslag ble det påvist med funksjonell MR at vestibular kalorisk stimulering kan re-aktivisere vestibulare og multi-sensoriske sentre i hjernen, hjernestammen og lillehjernen.

     

    Klinikk for Alle Nevrosenter bruker også denne form for behandling ved rehabilitering av hjerneskader og andre nevrologiske lidelser dersom funksjonell nevrologisk undersøkelser indikerer at pasienten kan ha utbytte av denne form for rehabilitering.
    Behandlingen som blir demonstrert i video må ikke utføres uten grundig utredning eller veiledning av terapeut. (Ref. 1, 6, 7, 60-63)

     

     

  • Somatosensorisk Evoked Potential - SSEP

    Videonystagmografi (VNG) er en test hvor en ser på øyebevegelser som reflekterer funksjoner til deler av hjernen og balansesystemet. Nevro-vitenskaplig forskning har vist at bestemte typer øyebevegelser blir kontrollert av bestemte sentre i hjernen, hjernestammen og balansesystemet som igjen reflekterer funksjonen til deler av hjernen og nervesystemet som involverer motorikk, sanse apparatet, balanse/koordinasjon og kognisjon. Øyebevegelser er derfor et av de beste vinduene for se hvilke deler av hjernen og nervesystemet som forårsaker symptomer og hvilke deler av hjernen og nervesystemet som har god funksjon og kan brukes i rehabilitering.

    Klinikk for Alle Nevrosenter bruker ikke VNG som et diagnostiserende verktøy, men som et verktøy for å utrede funksjon til deler av hjernen og nervesystemet. VNG resultater må derfor integreres sammen med resultater fra andre tester som gjøres for å gi betydningsfull informasjon. (Ref. 1, 6, 7, 8)

  • Speiltrening

    Nevro-vitenskapelig forskning viser at man finner speilnevroner i flere områder i hjernen, inkludert den frontale, parietale og temporale hjernelapp. Speilnevroner er involvert i mange forskjellige viktige funksjoner som bl.a motorikk, kognisjon, tale og språk, forståelse for sosiale koder og egenskapen til å imitere og lære andres atferd og bevegelser.     


    Speiltrening har lenge blitt brukt i rehabilitering av pasienter med lammelse og spastisitet i arm og/eller bein, inkludert pasienter med cerebral parese og hjerneslag. Speiltrening utføres ved at en for eksempel plaserer et speil på den ene siden av kroppen slik at speilet dekker over den armen som er spastisk og/eller lammet, pasienten beveger på den ”friske” armen mens han/hun ser i speilet. Dette skaper en visuell illusjon som aktiviserer speilnevron systemet i hjernen, mirror neuron system. Man kan si at hjernen blir lurt av den visuelle illusjonen og dermed aktiviserer mange av de samme sentrene i hjernen og nerve systemet som er involvert i en virkelige bevegelse. Det er også mulig å kombinere speiltrening med andre former for stimulering.

     

    Klinikk for alle Nevrosenter kombinerer ofte speil trening blant annet med blant annet SSEP stimulering av for eksempel den spastiske og/eller lammede armen, eller speiltrening i kombinasjon med interactive metronom (IM) trening. Klinikk for Alle Nevrosenter bruker også denne form for øvelser ved rehabilitering av hjerneskader og andre nevrologiske lidelser dersom funksjonelle nevrologiske undersøkelser indikerer at pasienten kan ha utbytte av denne form for rehabilitering. Kandidater for speiltrening kan inkludere pasienter med blant annet kronisk smerte, språkvansker, motoriske utviklingsforstyrrelser og atferdsvansker. Behandlingen og øvelsene som blir demonstrert i video må ikke utføres uten grundig utredning eller veiledning av terapeut. (Ref. 1, 6, 7, 8, 67-69)

     

     

  • Reponerings øvelse for Krystallsyke

    Benign Paroksysmal Posisjons Vertigo (BPPV) er en stillingsbetinget svimmelhet hvor otolitter («krystaller») løsner fra utriculus og/eller sacculus. Otolittene kommer på avveie inn i en eller flere semisirkulære kanaler (SCC), også kalt buegang, hvor det resulterer i en over-aktivisering av cupula som er en sensorisk struktur i buegangen som registrerer bevegelse. BPPV blir diagnostisert ved å gjøre Dix-hallpike test og ved å utelukke andre former for svimmelhet. Hvilken buegang som er involvert i BPPV diagnostiserer en ved å analysere hvilken retning den raske fasen av nystagmus som blir fremprovosert ved å gjøre Dix-hallpike test. En må gjøre forskjellige øvelser for de forskjellige buegangene. Epley´s manøver for den bakre buegangen, Lembert manøver eller Barbeque-manøver for den midtre buegangen, og KFA Nevrosenter manøver for den fremre buegangen. Hvor lenge en må ligge i hver posisjon er veldig individuelt. I et tilfelle kan det holde å ligge i 10 sekunder før en kan endre posisjon, i et annet tilfelle må en ligge 20 minutter eller mer før en kan endre posisjon. Øvelsene som blir demonstrert i video må ikke utføres uten grundig utredning eller veiledning av terapeut. (Ref. 1, 6, 7, 64-66)

     

     

  • Hjemmetrening

    Målet til Klinikk for Alle Nevrosenter er at alle pasienter fortest mulig skal bli mest mulig uavhengig av behandling på klinikk og kunne behandle seg selv ved å gjøre øvelser hjemme. Hvor tidlig i behandlingsfasen pasienten kan begynne med hjemmeøvelser er veldig individuelt og er avhengig av hvor bra hjernen og nervesystemet responderer på rehabilitering. I noen tilfeller kan en begynne med hjemme øvelser allerede etter 1 uke med rehabilitering, i andre tilfeller kan det gå flere uker før pasienten er klar for hjemmeøvelser.

     

    Hos Klinikk for Alle Nevrosenter repeteres en rekke tester allerede etter 3-5 behandlinger, inkludert balanse og koordinasjonstester, VNG, saccadometer og posturografi som viser om hjernen og nervesystemet har respondert på rehabilitering. Resultatene etter re-evalueringen avgjør hvordan rehabiliteringsplanen blir videre og om det har hensikt i å fortsette behandling.

  • Referanser

    1) Leigh and Zee (2006). The neurology of eye movements, fourth edition.
    2) David Sparkts et al, (2000). The role of the superior colliculus in saccadic initiation: a study of express saccades and the gap effect. Vision research 40(2000) 2763-2777.
    3) Jeremy D. Schmahmann, (2004). Disorders of the Cerebellum: Ataxia, dysmetria of thought, and the cerebellar cognitive syndrome. The Journal of Neuropsychiatry and Clinical Neuroscience 2004, 16:367-378.
    4) Stephen E. Thurston et al, (1986). Hyperactive vestibule-ocular reflex in cerebellar degeneration: Pathogenesis and treatment. Neurology, vol 37, No. 1, 1998.
    5) W.A. MacKay, (1988). Cerebellar nuclear activity in relation to simple movements. Experimental Brain research, 1988, 71: 47-58.
    6) John Patten, (1996). Neurological Differential Diagnosis, 2nd edition.
    7) Kandel, Schwartz & Jessel. (2000) Principles Of Neural Science, fourth edition.
    8) Robert Mellilo and Gerry Leisman (2004). Neurobehavioural Disorders of Choldhood: An Evelotionary perspective.
    9) Cogan D, Freese CG. Spasm of near reflex. Arch Ophthalmol 1955; 54; 752-9.
    10) Gomez CR et al (1988). Acute thalamic esotropia. Neurology 38, 1759-1762, 1988.
    11) Dagi LR et al. Spasm of near reflex associated with organic disease. Amercan Journal of Ophthalmology 103, 582-585, 1987.
    12) Simon J. Bennett et al (2012. Facilitation of ocular pursuits during transient occlusion of externally-generated target motion by concurrent upper limb movement. Journal of vision, 12(13):17, 1-16, 2012.
    13) C.J.S Collins and G.R. Barnes (1998). Independent control of head and gaze movements during head-free pursuit in humans. Journal of physiology, 515.1, pp 229-314, 1999.
    14) Kikuro Fukushima et al (2009). Representation of neck velocity and Neck-vestibular integrations in pursuit neurons in the simian frontal eye fields. Cerebral Cortex, 20:1195-1207, 2010.
    15) Dimitri Anastasopoulos et al (1998). Smooth pursuit eye movements and otolith-ocular responses are differently impaired in cerebellar ataxia. Brain, 121, 1497-1505, 1998.
    16) Peter their and Uwe J Ilg (2005). The neural basis of smooth-pursuit eye movements. Current Opinion in Neurobiology, 15:645-652, 2005.
    17) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2012/nou-2012-5/19/4/2.html?id=671722
    18) Stephen Grossberg et al (2010). Neural dynamics of saccadic and smooth pursuit eye movement coordination during visual tracking of unpredictably moving targets. Neural Networks, 27, 1-20, 2012.
    19) B C pearson et al (2007). Saccadometry: the possible application of latency distribution measurement for monitoring concussion. British Journal of Sports Medicine, 41:610-612, 2007.
    20) Jean-Renè Duhamel et al (1992). Saccadic dysmetria in patient with a right frontoparietal lesion: The importance of a corollary discharge for accurate spatial behavior. Brain, 115, 1387-1402, 1992.
    21) Marcus H. Heitager et al (2003). Eye movements and visuomotor arm movement deficits following mild closed head injury. Brain, 127, 575-590, 2004.
    22) Hamish Gavin MacDougall and Ian S. Curthoys (2012). Plasticity during vestibular compensation: the role of saccades. Frontiers in neurology, Vol 3, 21, 2012.
    23) D. Braun et al (1992). Saccadic reaction time in patients with frontal and parietal lesions. Brain, 115, 1359-1386, 1992.
    24) Sebastian Pannasch et al (2000). The omnipresent prolongation of visual fixations: saccades are inhibited by changes in situation and in subject’s activity. Vision research, 41, 3345-3351, 2001.
    25) Okihide Hikosaka et al (2000), Role of the basal ganglia in control of purposive saccadic eye movements. Physiological Reviews, Vol 80, No. 3, 2000.
    26) Timothy Belton and Robert A. McCrea (2000). Role of the Cerebellar Flocculus Region in Cancellation of the VOR During Passiv Whole body Rotation. Journal of Neurophysiology, 84: 1599-1613, 2000.
    27) Zhenyu Gao et al (2012). Distributed synergistic plasticity and cerebellar learning. Natures Reviews Neuroscience, vol 13, 2012.
    28) Jeremy D. Schmahmann and Janet C. Sherman (1998). The cerebellar cognitive affective syndrome. Brain, 121, 561-579, 1998.
    29) Pablo M. Blazquez et al (2003). Cerebellar signature of vestibulo-ocular motor learning. The Journal of Neuroscience, 23 (30):9742-9751, 2003.
    30) Masao Ito (1998). Cerebellar learning in the vestibule-ocular reflex. Trends in Cognitive Science, Vol 2, No 9, 1998.
    31)   Bill J. Yates et al ( 2014). Vestibulo-sympathetic responses. Comprehensive Physiology, 4:854/887, 2014.
    32) Pablo Blazquez et al (2000). Input of anterior and posterior semicircular canal interneurons encode head-velocity to the dorsal Y group of the vestibular nuclei. Journal of neurophysiology, 83:2891-2904, 2000.
    33) F. Wuyts (2008). Principle of the head impulse (thrust) test or Halmagyi head thrust test (HHTT). B-ENT, 4, Suppl. 8, 23-25, 2008.
    34) O.A. kannape and O. Blanke (2011). Agency, gait and self-consciousness. International journal of psychophysiology, 81, 1991-199, 2012.
    35) Yiwen Zheng et al (2011). The effect of bilateral vestibular loss on hippocampal volume, neuronal number, and cell proliferation in rats. Frontiers in Neurology, vol 3, article 20, 2012.
    36) Thomas Brandt et al (2005). Vestibular loss causes hippocampal atrophy and impaired spatial memory in humans. Brain, 128, 2732-2741, 2005.
    37) Katharina Hûfner et al (2007). Spatial memory and hippocampal volume in humans with unilateral vestibular deafferentation. Hippocampus, 17:471-485, 2007.
    38) Kenneth J. Ciuffreda et al (2007). Occurrence of oculomotor dysfunction in acquired brain injury: A retrospective analysis. Optometry, 78, 155-161, 2007.
    39) Paul F. Smith and Yiwen Zheng (2003). From ear to uncertainty: Vestibular contribution to cognitive function. Frontiers in Integrative Neuroscience, vol 7, article 84, 2013.
    40) Paul F. Smith and Cynthia L Darlington (2013). Personality changes in patients with vestibular dysfunction. Frontiers in human neuroscience, vol 7, article 678, 2013.
    41)  Jane Klemen and Christopher D. Chambers (2011). Current perspectives and methods in studying neural mechanisms of multisensory integrations. Neuroscience and Behavioural reviews, 36, 111-133, 2012.
    42) Jasper E. Visser et al (2008). The clinical utility of posturography. Clinical neurophysiology, 199, 25242436, 2008.
    43) Guido Pagnacco et al (2008). Repeatability of posturographic measures of the mCTSIB static balance tests- A preliminary investigation.
    44) Fabio Scoppa et al (2012). Clinical stabilometry standardization basic definitions- Acquisition interval- Sampling frequency. Gait & Posture 37, 290-292, 2013.
    45) Elena Oggero et al (2013). Frequency content of standard posturographic measures. Biomedical Sciences Instrumentation, vol 49, pp 48-53, 2013.
    46) Frederick R. Carrick et al (2006). Posturographic testing and motor learning predictability in gymnasts. Disability and rehabilitation, 29 (24): 1881-1889, 2007.
    47) Marian Girardi et al (2001). Predicting fall risk in an elderly population: Computer dynamic posturography versus electronystagmography test results. The Laryngoscope, 111, 2001.
    48) Manali Amin et al (2002). A comparison of electronystagmography results with posturograpgy findings from Balancetrack 500. Otology and Neurology, 23: 488-493, 2002.
    49) Karla et al (2014). Efficacy of the interactive metronome for improving attention in veterans returning to school settings: A pilot study.
    50) Marius Sommer et al (2013). Synchronized metronome training induced changes in the kinematic properties of the golf swing. Sports Biomechanics 2014.
    51) Lonnie A. Nelson et al (2013). Effect of interactive metronome theraphy on cognitive function after blast-related brain injury: A Randomized controlled pilot trial. Neuropsychology 2013.
    52) Leonard G. Trujillo (2013). A collective review of completed research project evaluating the effectiveness of the interactive metronome as an occupational therapy intervation.
    53) Gerry laisman and Robert Melillo (2010). Effect of motor sequence training on attentional performance in ADHD. International Journal on Disability and Human development, 2011.
    54) Jessica J. Sabado and Donald R. Fuller (2008). A preliminary study of the effect of interactive metronome training on the language skills of an adolescent female with a language learning disorder. Contemporary Issues in Communication Science and Disorders, vol 35, 65-71, 2008.
    55) Gordone E. Taub et al (2007). Improvements in interval time tracking and effect on reading achievement. Psychology in the Scholl, vol 44 (8), 2007.
    56)  Christopher M. DeGiorgio et al (2013), Randomized controlled trial of trigeminal nerve stimulation for drug-resistant epilepsy. American Academy of neurology. 80, 2013.
    57) Dominic Alain Pèrennou et al (2000). Transcutaneous Electrical Nerve Stimulation Reduces Neglect-Related Postural Instability After Stroke. Archives of Physical Medicine and rehabilitation, vol 82, 2001.
    58)  Massimiliano Valeriani et al (2001). Source generation of the early somatosensory evoked potentials to tibial nerve stimulation: an intracerebral and scalp recording study. Clinical Neurophysiology, 112, 1999-2006, 2001.
    59) Mikio Suzuki et al (2001). Cortical and subcortical vestibular respons to caloric stimulation detected by functional magnetic resonance imaging. Cognitive Brain research, 12, 441-449, 2001.
    60) Gilles et al (1998). Postural asymmetry reduction by vewtibular caloric stimulation in left hemiparetic patients. Scandinavian Journal of Rehabilitation Medicine, 30: 9-14, 1998.
    61) V.S. Ramachandran et al (2006). can vestibular caloric stimulation be used to treat Dejerine-Roussy Syndrome? Medical Hypothesis, 69, 486-488, 2007.
    62) Moon SY et al (2006). Therapeutic effect of caloric stimulation and optokinetic stimulation on hemispatial neglect. Journal of Clinical Neurology, vol 2, march, 2006.
    63) G. Bottini et al (2001). Cerebral representation for egocentric space. Functional-anatomic evidence from caloric vestibular stimulation and neck vibration. Brain, 124, 1182-1196, 2001.
    64) A. Radtke et al (2004). Self-treatment of benign paroxysmal positional vertigo: Semont maneuver vs Epley’s procedure. Neurology, 63; 150-152, 2004.
    65) T.D. Fife et al (2008). Practice Parameter: Therapies for benign paroxysmal positional vertigo (an evidence-based review): report of the quality standards subcommittee of the American Academy of neurology. Neurology, 70, 2067-2074, 2008.
    66) Thomas lambert and Klaus Tiel-Wilck (1996). A positional maneuver for treatment of horizontal canal benign positional vertigo. The Laryngoscope, vol 106, 476-478, 1996.
    67) V. Rajmohan and E. Mohandas (2007). Mirror neuron system. Indian Journal of Psychiatry, 49 (1): 66-69, 2007.
    68) Max G. Feltham et al (2010). Mirror visual feedback induces lower neuromuscular activity in children with spastic hemiparetic cerebral palsy. Research in Developmental Disabilities, 31, 1525-1535, 2010.
    69) Keh-Chung Lin et al (2012). Effect of mirror therapy combined with somatosensory stimulation on motor recovery and daily function in stroke patients: A pilot study. Journal of the Formosan Medical Association, 113, 422-428, 2014.
    70) Sdfsd
    71) Sdfsd
    72) Frederick R carrick et al, (2007). Posturographic changes Associated with Music Listening. The journal of Alternative and Complementary Medicine, vol 13, nr 5, 2007, pp 519-526
    73) Kandel, Schwartz & Jessel. (2000) Principles Of Neural Science, fourth edition.

  • Multi-akse stimuli

    Multi-akse stimuli er en behandlings form hvor vi bruker en roterende stol som kan snurre pasienten i forskjellige plan. Denne behandlingsmetoden faller under kategorien vestibular rehabilitering da en stimulerer nervesystemet og hjernen ved hjelp av balanseorganet i det indre øret, otolitt og labyrintorgan, og ved visuell stimulering når bakgrunnen beveger seg.

    Denne form for stimuli viser seg å kunne være en meget effektiv måte å rehabilitere deler av hjernen som er involvert i bearbeidelsen og organisering av blant annet balanse og koordinasjon, rom-orientering, motorikk, kognisjon og spesifikke øyebevegelser som blir kontrollert av hjernen.

    Forskning viser at Multi-Akse stimuli kan være en meget viktig og effektiv del i rehabilitering for å redusere symptomer og plager hos pasienter med kronisk hjernerystelse syndrom, post-commotio syndrom, og komplikasjoner etter traumatisk hodeskade.

    Referanser:

    • Frederick R. Carrick et al, 2012. Whole body rotation utelizing a multi-axial rotational chair in case of multiple system atrophy-like syndrome. Functional Neurology, Rehabilitaiton and Ergonomics. Vol 2, No 1, 2012.
    • Frederick R. Carrick wt al, 2011, The effect of whole body rotations in the pitch and yaw planes on postural stability. Functional Neurology, Rehabilitaiton and Ergonomics. Vol 2, 167-179, 2011.
    • Christel Rochefort et al, 2013. The Cerebellum: a new key structure in the navigation system. Frontiers in Neural Cicuits, Vol 7, art 35, 2013.
    • Frederick R. Carrick et al, 2015. Evaluation of the effectiveness of novel brain and vestibular rehabilitation treatment modality in PSTD patients who have suffered combat-related traumatic brain injuries. Frontiers in Public Health vol 3 (2015), article 15.
    • Frederick R. Carrick et al, 2015. Short- and long-term effectiveness of a subject’s specific novel brain and vestibular rehabilitation treatment modality in combat veterans suffering PTSD. Frontiers in Public Health vol 3 (2015), article 151.
    • Katharina Hûfner et al (2007). Spatial memory and hippocampal volume in humans with unilateral vestibular de-afferentation. Hippocampus, 17:471-485, 2007.
    • Leigh and Zee (2006). The neurology of eye movements, fourth edition.
    • Masao Ito (1998). Cerebellar learning in the vestibule-ocular reflex. Trends in Cognitive Science, Vol 2, No 9, 1998.
    • Pablo M. Blazquez et al (2003). Cerebellar signature of vestibulo-ocular motor learning. The Journal of Neuroscience, 23 (30):9742-9751, 2003.
    • Paul F. Smith and Yiwen Zheng (2003). From ear to uncertainty: Vestibular contribution to cognitive function. Frontiers in Integrative Neuroscience, vol 7, article 84, 2013.
    • Paul F. Smith and Cynthia L Darlington (2013). Personality changes in patients with vestibular dysfunction. Frontiers in human neuroscience, vol 7, article 678, 2013.
    • Thomas Brandt et al (2005). Vestibular loss causes hippocampal atrophy and impaired spatial memory in humans. Brain, 128, 2732-2741, 2005.
    • Timothy Belton and Robert A. McCrea (2000). Role of the Cerebellar Flocculus Region in Cancellation of the VOR During Passiv Whole body Rotation. Journal of Neurophysiology, 84: 1599-1613, 2000.
    • Y.P. Ivanenko et al, 1997. The contribution of otoliths and semicicular canals to the perception of two-dimensional passiv whole-body motion in humans. Journal of physiology, 502. 1, pp. 223-233, 1997.
    • Yiwen Zheng et al (2011). The effect of bilateral vestibular loss on hippocampal volume, neuronal number, and cell proliferation in rats. Frontiers in Neurology, vol 3, article 20, 2012.