Nevrosenter - Svakheter relatert til nervesystemet

Nevrosenter

Introduksjon

Klinikk for Alle Balanse & Nevrosenter Sola er et rehabiliteringssenter for mennesker med hjerneskader og funksjonelle svakheter i nervesystemet. Vår behandling er basert på nevro-vitenskapelig forskning, som er læren om hvordan hjernen og nervesystemet påvirker og styrer kroppens funksjoner, og hvordan skader og funksjonelle svakheter kan forårsake symptomer og plager. 

Hjerneskader og funksjonelle svakheter i nervesystemet kan forårsake en rekke symptomer, og det er ikke alle symptomene som er ”synlige”, som for eksempel lammelse eller spasmer. ”Usynlige” symptomer kan inkludere svimmelhet, hodepine, konsentrasjonsvansker, redusert hukommelse, vansker med eksekutive funksjoner, og fysisk og mental utmattelse. Hva som forårsaker de ”usynlige” symptomene kan ofte være vanskelige å forstå, og frustrerende for både pasienten og de pårørende.

Klinikk for Alle Balanse & Nevrosenter Sola mener derfor det er viktig med en omfattende utredning med tidsriktig teknikk og utstyr som kan kartlegge hvilke deler av hjernen og nervesystemet som har utviklingsforstyrrelser, svakhet eller skader. Når en har identifisert hvilke deler av hjernen eller nervesystemet som er involvert, kan man tilrettelegge et spesifikt rehabiliteringsprogram. Ved bruk av moderne og avansert undersøkelses utstyr kan vi tidlig avdekke om hjernen og nervesystemet responderer på rehabilitering.

Hos Klinikk for Alle Balanse & Nevrosenter Sola er det kiropraktor med minst 3 års tilleggsutdannelse og grad i funksjonell nevrologisk rehabilitering som undersøker og tilrettelegger pasientens rehabiliteringsprogram.

Klikk her for å komme i kontakt med Klinikk For Alle Nevrosenter avd. Sola

Her kan du lese mer fra en av de som har fått god hjelp hos Klinikk for Alle Balanse & Nevrosenter Sola.

FOREDRAG OM KRONISK HJERNERYSTELSESSYNDROM OG KRONISK NAKKESLENGSYNDROM V/ KIM TORE JOHANSEN

Del 1:
 
Første del av video serien gir en enkel introduksjon om hjernerystelse og nakkeslengskade, Inkludert litt om skademekanisme og typiske symptomer. Hver video vil gi deg litt informasjon som til slutt vil gi deg en bedre forståelse for det store bildet angående hva som skjer med hjernen og nervesystemet ved en hjernerystelse og nakkeslengskade, og hvordan nye rehabiliterings metoder kan gi bedre effekt.


Se også historien om hvordan Nicoline har fått hjelp hos Klinikk for Alle Nevrosenter avd Sola
 


Del 2:


Del to av vår videoserie om hjernerystelse og nakkesleng skade forteller litt om hva som skjer med hjernen og nervesystemet ved et hodetraume og nakkeslengskade. Kiropraktor Kim Tore Johansen snakker også om forskning som indikerer traume som forårsaker nakkeslengskade kan også forårsake hjernerystelse. Dette kan være årsaken til flere av symptomene ved kronisk hjernerystelse syndrom og kronisk nakkesleng syndrom er identiske.
Del tre av video serien vår vil gi en introduksjon til undersøkelse av hjernerystelse og nakkeslengskade hos Klinikk for Alle Nevrosenter.                

Les mer om hjernerystelse HER


Del 3:


Del tre av vår videoserie om hjernerystelse og nakkeslengskade gir en introduksjon om nye undersøkelses metoder som kan gi et god bilde av hvordan hjernen og nervesystemet bør rehabiliteres.

Les mer om og se hva din første konsultasjon vil inneholde. Trykk på «Undersøkelse» øverst på denne siden
 

Del 4:


Del fire av vår videoserie om hjernerystelse og nakkeslengskade gir en introduksjon til nyere forskning om hvordan kronisk hjernerystelse syndrom og kronisk nakkesleng syndrom bør vurderes og rehabiliteres.  Kiropraktor Kim Tore Johansen snakker også om viktigheten med å tilpasse riktig mengde rehabilitering da øvelser som i første omgang forbedrer funksjonen til hjernen og nervesystem også kan forverre funksjonsforstyrrelser og symptomer når det blir gjort for mye av det god.    

Les mer om og se hva rehabilitering hos Klinikk for Alle Nevrosenter kan inkludere. Trykk på «Rehabilitering» øverst på siden.
 

 

 

Vanlige symptomer

Hjerneskade og funksjonelle svakheter i nervesystemet kan forårsake blant annet:
• Svimmelhet
• Redusert balanse og koordinasjon
• Redusert muskelkontroll og svakhet
• Muskel stivhet og spasmer
• Tics og andre ufrivillige muskelrykninger
• Redusert kontroll over målbevisste bevegelser eller økt klumsenhet
• Skjelvinger (tremor) i nakke, armer eller ben
• Smerte og nummenhet i ansikt, armer og ben
• Synsforstyrrelser
• Hodepine
• Utmattelse eller tretthet
• Atferdsproblemer
• Konsentrasjonsvansker
• Redusert hukommelse
• Redusert eksekutive funksjoner
• Lese-, skrive- og lærevansker

Hvilke symptomer man får etter en hjerneskade eller ved funksjonelle svakheter i nervesystemet, er avhengig av hvilke deler av nervesystemet og hjernen som er rammet. De forskjellige delene av hjernen og nervesystemet har ansvar for forskjellige funksjoner som skal samarbeide på en balansert og harmonisk måte for at vi blant annet skal kunne være i fysisk og mental aktivitet. Hjernen vår mottar og sender signaler kontinuerlig til og fra de forskjellige organene i kroppen vår. Disse nervesignalene strømmer gjennom nervebaner som stopper innom flere forskjellige sentre i det sentrale nervesystemet vårt før de når hjernen eller organene våre. En skade eller forstyrrelse i et av sentrene eller en av nervebane kan forårsake veldig like symptomer selv om skaden eller forstyrrelsen er lokalisert forskjellig. F.eks; to forskjellige pasienter kan lide av like symptomer, men selve skaden er lokalisert på forskjellige nivå i ”samme nervebane”, og har derfor behov for veldig forskjellig rehabilitering. Det er derfor viktig med en omfattende utredning som kan lokalisere problemet slik at hvert individ får tilpasset riktig rehabilitering.
  
Et veldig vanlig problem for mennesker med hjerneskader og funksjonelle svakheter i nervesystemet er at deres symptomer ikke er synlig. Lammelser og spasmer i en arm eller fot etter et hjerneslag er et synlig og ”fysisk” symptom. Men symptomer som svimmelhet, konsentrasjonsvansker, redusert hukommelse, vansker med eksekutive funksjoner, og utmattelse er ”usynlige” symptom og kan derfor ofte være veldig vanskelig å beskrive og forstå for pasienten. Ved bruk av riktig undersøkelses teknikk og undersøkelses utstyr kan en ofte, enkelt forklare og vise årsaken til pasientens symptomer.

Her har vi laget en oversikt med med informasjon over de vanligste årsakene til at pasienter oppsøker oss:

Hjernerystelse

Hjernerystelse hos barn

Hjernerystelse - Hva skjer med hjernen?

Langvarige plager etter hjernerystelse

Hjernerystelse - Behov for rehabilitering

Svimmelhet & BPPV

Hjerneslag

Øynene dine er et vindu inn i hjernen din

Multippel Sklerose og Rehabilitering

Undersøkelse

For å tilrettelegge riktig behandling og rehabilitering er det viktig med en grundig utredning for å finne nøyaktig hvilke deler av hjernen og nervesystemet som er rammet og som er hovedårsak til symptom. Det er også viktig å finne ut hvilke deler av hjernen og nervesystemet som er assosiert med de skadede delene som fungerer bra og kan brukes til å rehabilitere de svekkede områdene.

Dersom den funksjonelle nevrologiske undersøkelsen avdekker eller gir mistanke om alvorlig sykdom, har Klinikk for Alle Balanse & Nevrosenter Sola nært samarbeid med private medisinske institusjoner for blant annet rask radiologisk undersøkelse, eller for vurdering hos andre spesialister.

Ved første utredning hos Klinikk for Alle Balanse & Nevrosenter Sola blir pasienten undersøkt av en kiropraktor med tilleggsutdannelse og grad i funksjonell nevrologisk rehabilitering. Utredningen består av 3 deler. Del 1 gjør pasienten selv hjemme, mens del 2 og 3 skjer hos Klinikk for Alle Balanse & Nevrosenter og varer cirka 4 timer.

Del 1:
Pasienten får tilsend en velkomstmail med link til et spørreskjema som fylles ut på PC eller nettbrett hjemme.  Ved å svare detaljert på de forskjellige spørsmålene gir pasienten alle detaljene rundt sin syke historie. 

Del 2:
Første test pasienten gjør hos Klinikk for Alle Nevrosenter er en IMPACT test. Dette er en data basert test hvor du kal svare på spørsmål og utføre noen oppgaver. IMPACT test utreder blant annet verbal og visuell hukommelse, evnen til å bearbeide mentale utfordringer og mental reaksjon tid.

Del 3:
Den funksjonelle nevrologisk undersøkelse utreder funksjonen til hjernen og nervesystemet. Undersøkelsen inkluderer blant annet muskelstyrke, reflekser, balanse og koordinasjonssystemet. For pasienter som lider av svimmelhet kan Dix-Hallpike test være viktig for å inkludere eller ekskludere krystallsyke, også kalt Benign posisjonell vertigo (BPPV).

Klinikk for Alle Nevrosenter bruker også moderne teknologi som videonystagmografi (VNG), saccadometer og databasert statisk posturografi. Under finner du en oversikt over de mest brukte testene. For å få vite mer eller se en video som forklarer hver enkelt test, klikk under.

  • Videonystagmografi (VNG)

    Videonystagmografi (VNG) er en test hvor en ser på øyebevegelser som reflekterer funksjoner til deler av hjernen og balansesystemet. Nevro-vitenskaplig forskning har vist at bestemte typer øyebevegelser blir kontrollert av bestemte sentre i hjernen, hjernestammen og balansesystemet som igjen reflekterer funksjonen til deler av hjernen og nervesystemet som involverer motorikk, sanse apparatet, balanse/koordinasjon og kognisjon. Øyebevegelser er derfor et av de beste vinduene for se hvilke deler av hjernen og nervesystemet som forårsaker symptomer og hvilke deler av hjernen og nervesystemet som har god funksjon og kan brukes i rehabilitering.

    Klinikk for Alle Nevrosenter bruker ikke VNG som et diagnostiserende verktøy, men som et verktøy for å utrede funksjon til deler av hjernen og nervesystemet. VNG resultater må derfor integreres sammen med resultater fra andre tester som gjøres for å gi betydningsfull informasjon. (Ref. 1, 6, 7, 8)

  • Okulær Kalibrering

    Okulær kalibrering er egenskapen til å fiksere eller låse blikket på et objekt uten å få forstyrrende øyebevegelser. Denne egenskapen blir kontrollert av en rekke sentre i hjernen, hjernestammen og lillehjernen. Blant annet det vestibulære systemet og orbitofrontal korteks. Orbitofrontal korteks har også viktige funksjoner i blant annet egenskapen til å konsentrere seg, lese og forstå sosiale situasjoner og endre passende atferdsmønster i sosiale situasjoner. Hvilke former for forstyrrende bevegelser som oppstår er avhengig av hvor funksjonssvakheten er. (Ref. 1, 6, 7, 17)

  • Okulær Følgetest

    Okulær følgetest er egenskapen til å forfølge et objekt som er i bevegelse med øyne. Ved okulære følgebevegelser er flere deler av hjernen og nervesystemet involvert, blant annet frontale øyefelt, visuelle områder i tinninglappen og parietale hjernelapp. Den parietale hjernelappen er en av de viktigste delene av hjernen hvor sanseinntrykk integreres, men er også involvert i språk og kognisjon. Okulære følgebevegelser involverer også mekanismer som er involvert i visuell fiksering og det vestibulare systemet. Hvilke former for forstyrrende bevegelser som oppstår er avhengig av hvor funksjonssvakheten er. (Ref.1-16)

  • Sakkade Test

    Sakkade er egenskapen til å gjøre raske frivillige øyebevegelser som flytter blikket fra et objekt til et annet. Dette er raske bevegelser som involverer flere komplekse prosesser i hjernen, hjernestammen og lillehjernen. Analyse av sakkader viser seg å være et av de beste vinduene til å måle funksjon av hjernen, spesielt den fremre hjernelappen, også kalt frontale hjernelapp. Frontale hjernelapp er veldig viktig for kognitive funksjoner, atferd, evnen til å uttrykke personlighet, eksekutiv funksjon eller selvstyring, kontroll og utførelse av frivillige bevegelse. Klinikk for Alle Nevrosenter måler og analyserer reaksjonstid før en sakkade skjer, presisjon av selve øyebevegelsen, størrelsen på selve øyebevegelsen, og hurtigheten til selve sakkaden fra start til slutt. Det er gjort en rekke studier på pasienter med nevrologiske sykdommer som Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom og demens, slag, hjerneskader og hjernerystelse. Hvilke former for forstyrrende bevegelser som oppstår er avhengig av hvor funksjonssvakheten er. (Ref. 1, 2, 7, 18-25)

  • Optokinetisk Stimulering (OPK)

    OPK forårsaker optokinetisk nystagmus (OKN). OKN reflekterer den koordinerte funksjonen mellom store deler av hjernen, hjernestammen og lillehjernen. OKN reflekterer funksjonen til blant annet sentre som er involvert i okulær følgebevegelse, sakkader som er aktivisert via reflekser i det vestibulare systemet, og hvor koordinert integreringen av sensorisk og motorisk sentre i sentral nervesystemet er. OKN er en også en naturlig respons hvor det vestibulare systemet er viktig. OKN vedlikeholder og forlenger vestibular-okulær reflekser som er essensielle for blant annet balansesystemet vårt, synet, koordinering av nakke muskulatur i forhold til øyne og vår oppmerksomhet. Dette er blant annet viktig når en skal lese, bevege seg og samtidig ha tydelig syn, og for at sanse apparatet skal vite hvor hodet og kroppen er i sted-rom. (Ref. 1, 6, 7, 8)

  • Saccadometer

    Saccadometer er et apparat som måler en persons evne til å gjøre sakkader. Saccadometer har innebygd laser som markerer et punkt foran pasienten og som flytter seg fra høyre til venstre. Ved å analysere infrarøde refleksjoner fra innsiden av hvert øye, kalkulerer saccadometer pasientens sakkade reaksjons tid, hastighet, presisjon og sakkadens bevegelsesmønster. Når man analyserer ved hjelp av et saccadometer får en også grafer som illustrerer sakkadene. Et saccadometer gir mer nøyaktig informasjon enn sakkader målt med videonystagmografi, men et saccadometer tar ikke videoopptak.

  • Posturografi/Statisk Stabilometri

    Databasert posturografi brukes til å måle blant annet balanse, stabilitet og hjernens oppfattelse av sentralt tyngdepunkt/trykksenter. 4 deler av sanseapparatet er involvert i balanse, stabilitet og vedlikehold av riktig trykksenter.

     

    1. Det vestibulare systemet
    2. Det proprioseptoriske systemet
    3. Det visuelle systemet
    4. Det auditoriske system.

     

    Det betyr at blant annet signaler fra balanseorganene (buegangene og otolitt organene) i indre øret, lyd, synet og øye bevegelser, muskel og leddbevegelse påvirker balanse, stabilitet og hjernens oppfattelse av hvor kroppen er i sted og rom. Posturografiresultater må derfor integreres sammen med resultater fra de andre testene som er gjort for å gi betydningsfull informasjon.

     

    Klinikk for Alle Nevrosenter bruker databasert posturografi/statisk stabilometry og følgende test batteri:


    1. Limit of stability - fremover, bakover, høyre og venstre.
    2. Modified clinical test of sensory integration and balance (mCTSIB) - inkludert stående på balanseplate med øyne åpne og øyne lukket, og stående på balanseplate med pute med øyne åpne og igjen.
    3. Pasient stående på balanseplate og pute med øyne lukket og med nakken i fleksjon, ekstensjon, og rotasjon mot høyre og venstre.
    4. Pasient stående på balanseplate med og uten pute med øyne igjen samtidig som pasienten får kognitive utfordringer.

    5. Sitt-stå test på balanse plate uten pute med øyne åpne

     

     

    VNG, saccadometer og databasert statisk posturografi bruker avanserte datasystemer som analyserer og lagrer resultater som er viktige verktøy i evaluering av pasientens symptomer og om rehabilitering har hatt positiv effekt.

  • Dix-Hallpike Test

    Krystallsyke (BPPV) blir diagnostisert ved å utelukke andre former for svimmelhet og ved å gjøre Dix-Hallpike Test. Hvilken buegang som er involvert i BPPV diagnostiseres ved å analysere øye rykninger (nystagmus) pasienten får under selve testen og hvilken retning den raske fasen av nystagmus som blir fremprovosert ved å gjøre testen. Det er viktig å observere for nystagmus før en utfører Dix-Hallpike Test, samt ikke glemme at nystagmus forårsaket av BPPV er stillingsbetinget, eller blir fremprovosert ved endring av posisjon på hodet. Har pasienten en såkalt spontannystagmus før en utfører Dix-Hallpike Test, og pasienten har samme type nystagmus under selve testen kan dette være en falsk positiv test.

     

     

     

     

     

     

    Når de funksjonelle nevrologiske svakhetene eller skadene er identifisert, vil Klinikk for Alle Nevrosenter tilrettelegge et skreddersydd rehabiliteringsprogram for å bedre funksjonen til nervesystemet.

  • Referanser

    1) Leigh and Zee (2006). The neurology of eye movements, fourth edition.
    2) David Sparkts et al, (2000). The role of the superior colliculus in saccadic initiation: a study of express saccades and the gap effect. Vision research 40(2000) 2763-2777.
    3) Jeremy D. Schmahmann, (2004). Disorders of the Cerebellum: Ataxia, dysmetria of thought, and the cerebellar cognitive syndrome. The Journal of Neuropsychiatry and Clinical Neuroscience 2004, 16:367-378.
    4) Stephen E. Thurston et al, (1986). Hyperactive vestibule-ocular reflex in cerebellar degeneration: Pathogenesis and treatment. Neurology, vol 37, No. 1, 1998.
    5) W.A. MacKay, (1988). Cerebellar nuclear activity in relation to simple movements. Experimental Brain research, 1988, 71: 47-58.
    6) John Patten, (1996). Neurological Differential Diagnosis, 2nd edition.
    7) Kandel, Schwartz & Jessel. (2000) Principles Of Neural Science, fourth edition.
    8) Robert Mellilo and Gerry Leisman (2004). Neurobehavioural Disorders of Choldhood: An Evelotionary perspective.
    9) Cogan D, Freese CG. Spasm of near reflex. Arch Ophthalmol 1955; 54; 752-9.
    10) Gomez CR et al (1988). Acute thalamic esotropia. Neurology 38, 1759-1762, 1988.
    11) Dagi LR et al. Spasm of near reflex associated with organic disease. Amercan Journal of Ophthalmology 103, 582-585, 1987.
    12) Simon J. Bennett et al (2012. Facilitation of ocular pursuits during transient occlusion of externally-generated target motion by concurrent upper limb movement. Journal of vision, 12(13):17, 1-16, 2012.
    13) C.J.S Collins and G.R. Barnes (1998). Independent control of head and gaze movements during head-free pursuit in humans. Journal of physiology, 515.1, pp 229-314, 1999.
    14) Kikuro Fukushima et al (2009). Representation of neck velocity and Neck-vestibular integrations in pursuit neurons in the simian frontal eye fields. Cerebral Cortex, 20:1195-1207, 2010.
    15) Dimitri Anastasopoulos et al (1998). Smooth pursuit eye movements and otolith-ocular responses are differently impaired in cerebellar ataxia. Brain, 121, 1497-1505, 1998.
    16) Peter their and Uwe J Ilg (2005). The neural basis of smooth-pursuit eye movements. Current Opinion in Neurobiology, 15:645-652, 2005.
    17) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2012/nou-2012-5/19/4/2.html?id=671722
    18) Stephen Grossberg et al (2010). Neural dynamics of saccadic and smooth pursuit eye movement coordination during visual tracking of unpredictably moving targets. Neural Networks, 27, 1-20, 2012.
    19) B C pearson et al (2007). Saccadometry: the possible application of latency distribution measurement for monitoring concussion. British Journal of Sports Medicine, 41:610-612, 2007.
    20) Jean-Renè Duhamel et al (1992). Saccadic dysmetria in patient with a right frontoparietal lesion: The importance of a corollary discharge for accurate spatial behavior. Brain, 115, 1387-1402, 1992.
    21) Marcus H. Heitager et al (2003). Eye movements and visuomotor arm movement deficits following mild closed head injury. Brain, 127, 575-590, 2004.
    22) Hamish Gavin MacDougall and Ian S. Curthoys (2012). Plasticity during vestibular compensation: the role of saccades. Frontiers in neurology, Vol 3, 21, 2012.
    23) D. Braun et al (1992). Saccadic reaction time in patients with frontal and parietal lesions. Brain, 115, 1359-1386, 1992.
    24) Sebastian Pannasch et al (2000). The omnipresent prolongation of visual fixations: saccades are inhibited by changes in situation and in subject’s activity. Vision research, 41, 3345-3351, 2001.
    25) Okihide Hikosaka et al (2000), Role of the basal ganglia in control of purposive saccadic eye movements. Physiological Reviews, Vol 80, No. 3, 2000.

 

Rehabilitering

Ved hjerneskader og funksjonelle svakheter i hjernen og nervesystemet finner en ofte svakheter i flere områder. Hovedskaden eller hovedsvakheten kan forårsake en dominoeffekt som påvirker flere områder av hjernen og nervesystemet. Klinikk for Alle Nevrosenter tilrettelegger derfor rehabiliteringsprogrammet som inkluderer blant annet multisensorisk rehabilitering som ofte består av en kombinasjon av øvelser som tradisjonelt blir gitt til for eksempel pasienter med balansevansker, svimmelhet, følgetilstand etter slag eller konsentrasjonsvansker.

Hvilken form for rehabilitering pasienten får er ikke tilpasset pasientens symptomer, men heller skreddersydd etter hvilke deler av hjernen og nervesystemet som har skader eller funksjonelle svakheter. Enkelt forklart så bruker vi tradisjonelle rehabiliteringsmetoder på en utradisjonell måte. Nevro-vitenskapelig forskning har vist at multi-sensorisk rehabilitering kan gi bedre resultat enn ensformig sensorisk stimulering og rehabilitering

Et rehabiliterings program kan bestå av mange ting. For å få vite mer om den enkelte, klikk linkene under. 

  • Vestibular Rehabilitering

    Øye øvelser kan rehabilitere spesifikke deler av hjernen som er involvert i motorikk, sanseoppfattelse, balanse, koordinasjon og kognisjon. Eksempel på en øyeøvelse kan være å låse blikket på et punkt samtidig som pasienten roterer hodet rolig fra side til side eller opp og ned. Dette er øvelser som går under kategorien Vestibular Rehabiliterings Trening, VRT, og blir tradisjonelt brukt som rehabilitering for pasienter med svimmelhet. Klinikk for Alle Nevrosenter bruker også denne formen for øvelser ved rehabilitering av hjerneskader og andre nevrologiske lidelser dersom funksjonelle nevrologiske undersøkelser indikerer at pasienten kan ha utbytte av denne form for rehabilitering.
    Øvelsene som blir demonstrert i videoen må ikke utføres uten grundig utredning eller veiledning av terapeut.

     

     

    En annen for øye øvelser kan være å gjøre sakkader eller okulære følgebevegelser i bestemte retninger som er tilpasset etter hva den funksjonelle nevrologiske undersøkelsen viser. Øvelsene som blir demonstrert i videoen må ikke utføres uten grundig utredning eller veiledning av terapeut. (Ref. 1, 3, 6-7, 17, 26-41)

     

  • Interactive metronom - IM

    Konsentrasjon og koordinasjonstrening med Interactive metronom (IM) er noe vi benytter svært ofte hos Klinikk For Alle Nevrosenter. IM trening kan forbedre blant annet eksekutive funksjoner, kognisjon og motorikk. IM er et data basert rehabiliteringsprogram hvor man må utføre målbevisste bevegelser med armer og/eller bein i takt til lyd eller visuell stimuli hvor pasienten f.eks. må klappe eller trampe i takt til en lyd eller et blinkende lys. Klinikk for Alle Nevrosenter kombinerer ofte IM trening med annen form for stimulering. For eksempel IM trening og speiltrening.
    Klinikk for Alle Nevrosenter bruker også denne form for øvelser ved rehabilitering av hjerneskader og andre nevrologiske lidelser dersom funksjonelle nevrologiske undersøkelser indikerer at pasienten kan ha utbytte av denne form for rehabilitering. Øvelsene som blir demonstrert i videoen må ikke utføres uten grundig utredning eller veiledning av terapeut. (Ref. 49-55)

     

     

  • Kalorisk Vestibular Stimulering

    Kalorisk vestibular stimulering blir tradisjonelt brukt til å teste funksjonen til balansenerven og balanseorgan i det indre øret. Dette gjøres ved at varm eller kald luft (vann) blåses inn i øret. Dette aktiviserer (varm) eller de-aktiviserer (kald) balanseorganet som sender signaler via balanse nerven til blant annet sentre i sentral nerve systemet som forårsaker øye bevegelser, og som er involvert i balanse og koordinasjon.

     

    Nevro-vitenskapelig forskning viser at vestibular kalorisk stimulering aktiviserer viktige deler i hjernen som er involvert i integrering av blant annet balanse og sanseinntrykk. Nevro-vitenskapelig forskning som er gjort på pasienter med hjerneskader og slag indikerer at kalorisk stimulering kan være en god ikke-invasiv form for rehabilitering av hjernefunksjon. Blant annet hos pasienter med thalamisk smertesyndrom som følge av hjerneslag og hemispatial neglisjering etter hjerneslag ble det påvist med funksjonell MR at vestibular kalorisk stimulering kan re-aktivisere vestibulare og multi-sensoriske sentre i hjernen, hjernestammen og lillehjernen.

     

    Klinikk for Alle Nevrosenter bruker også denne form for behandling ved rehabilitering av hjerneskader og andre nevrologiske lidelser dersom funksjonell nevrologisk undersøkelser indikerer at pasienten kan ha utbytte av denne form for rehabilitering.
    Behandlingen som blir demonstrert i video må ikke utføres uten grundig utredning eller veiledning av terapeut. (Ref. 1, 6, 7, 60-63)

     

     

  • Somatosensorisk Evoked Potential - SSEP

    Videonystagmografi (VNG) er en test hvor en ser på øyebevegelser som reflekterer funksjoner til deler av hjernen og balansesystemet. Nevro-vitenskaplig forskning har vist at bestemte typer øyebevegelser blir kontrollert av bestemte sentre i hjernen, hjernestammen og balansesystemet som igjen reflekterer funksjonen til deler av hjernen og nervesystemet som involverer motorikk, sanse apparatet, balanse/koordinasjon og kognisjon. Øyebevegelser er derfor et av de beste vinduene for se hvilke deler av hjernen og nervesystemet som forårsaker symptomer og hvilke deler av hjernen og nervesystemet som har god funksjon og kan brukes i rehabilitering.

    Klinikk for Alle Nevrosenter bruker ikke VNG som et diagnostiserende verktøy, men som et verktøy for å utrede funksjon til deler av hjernen og nervesystemet. VNG resultater må derfor integreres sammen med resultater fra andre tester som gjøres for å gi betydningsfull informasjon. (Ref. 1, 6, 7, 8)

  • Speiltrening

    Nevro-vitenskapelig forskning viser at man finner speilnevroner i flere områder i hjernen, inkludert den frontale, parietale og temporale hjernelapp. Speilnevroner er involvert i mange forskjellige viktige funksjoner som bl.a motorikk, kognisjon, tale og språk, forståelse for sosiale koder og egenskapen til å imitere og lære andres atferd og bevegelser.     


    Speiltrening har lenge blitt brukt i rehabilitering av pasienter med lammelse og spastisitet i arm og/eller bein, inkludert pasienter med cerebral parese og hjerneslag. Speiltrening utføres ved at en for eksempel plaserer et speil på den ene siden av kroppen slik at speilet dekker over den armen som er spastisk og/eller lammet, pasienten beveger på den ”friske” armen mens han/hun ser i speilet. Dette skaper en visuell illusjon som aktiviserer speilnevron systemet i hjernen, mirror neuron system. Man kan si at hjernen blir lurt av den visuelle illusjonen og dermed aktiviserer mange av de samme sentrene i hjernen og nerve systemet som er involvert i en virkelige bevegelse. Det er også mulig å kombinere speiltrening med andre former for stimulering.

     

    Klinikk for alle Nevrosenter kombinerer ofte speil trening blant annet med blant annet SSEP stimulering av for eksempel den spastiske og/eller lammede armen, eller speiltrening i kombinasjon med interactive metronom (IM) trening. Klinikk for Alle Nevrosenter bruker også denne form for øvelser ved rehabilitering av hjerneskader og andre nevrologiske lidelser dersom funksjonelle nevrologiske undersøkelser indikerer at pasienten kan ha utbytte av denne form for rehabilitering. Kandidater for speiltrening kan inkludere pasienter med blant annet kronisk smerte, språkvansker, motoriske utviklingsforstyrrelser og atferdsvansker. Behandlingen og øvelsene som blir demonstrert i video må ikke utføres uten grundig utredning eller veiledning av terapeut. (Ref. 1, 6, 7, 8, 67-69)

     

     

  • Reponerings øvelse for Krystallsyke

    Benign Paroksysmal Posisjons Vertigo (BPPV) er en stillingsbetinget svimmelhet hvor otolitter («krystaller») løsner fra utriculus og/eller sacculus. Otolittene kommer på avveie inn i en eller flere semisirkulære kanaler (SCC), også kalt buegang, hvor det resulterer i en over-aktivisering av cupula som er en sensorisk struktur i buegangen som registrerer bevegelse. BPPV blir diagnostisert ved å gjøre Dix-hallpike test og ved å utelukke andre former for svimmelhet. Hvilken buegang som er involvert i BPPV diagnostiserer en ved å analysere hvilken retning den raske fasen av nystagmus som blir fremprovosert ved å gjøre Dix-hallpike test. En må gjøre forskjellige øvelser for de forskjellige buegangene. Epley´s manøver for den bakre buegangen, Lembert manøver eller Barbeque-manøver for den midtre buegangen, og KFA Nevrosenter manøver for den fremre buegangen. Hvor lenge en må ligge i hver posisjon er veldig individuelt. I et tilfelle kan det holde å ligge i 10 sekunder før en kan endre posisjon, i et annet tilfelle må en ligge 20 minutter eller mer før en kan endre posisjon. Øvelsene som blir demonstrert i video må ikke utføres uten grundig utredning eller veiledning av terapeut. (Ref. 1, 6, 7, 64-66)

     

     

  • Hjemmetrening

    Målet til Klinikk for Alle Nevrosenter er at alle pasienter fortest mulig skal bli mest mulig uavhengig av behandling på klinikk og kunne behandle seg selv ved å gjøre øvelser hjemme. Hvor tidlig i behandlingsfasen pasienten kan begynne med hjemmeøvelser er veldig individuelt og er avhengig av hvor bra hjernen og nervesystemet responderer på rehabilitering. I noen tilfeller kan en begynne med hjemme øvelser allerede etter 1 uke med rehabilitering, i andre tilfeller kan det gå flere uker før pasienten er klar for hjemmeøvelser.

     

    Hos Klinikk for Alle Nevrosenter repeteres en rekke tester allerede etter 3-5 behandlinger, inkludert balanse og koordinasjonstester, VNG, saccadometer og posturografi som viser om hjernen og nervesystemet har respondert på rehabilitering. Resultatene etter re-evalueringen avgjør hvordan rehabiliteringsplanen blir videre og om det har hensikt i å fortsette behandling.

  • Referanser

    1) Leigh and Zee (2006). The neurology of eye movements, fourth edition.
    2) David Sparkts et al, (2000). The role of the superior colliculus in saccadic initiation: a study of express saccades and the gap effect. Vision research 40(2000) 2763-2777.
    3) Jeremy D. Schmahmann, (2004). Disorders of the Cerebellum: Ataxia, dysmetria of thought, and the cerebellar cognitive syndrome. The Journal of Neuropsychiatry and Clinical Neuroscience 2004, 16:367-378.
    4) Stephen E. Thurston et al, (1986). Hyperactive vestibule-ocular reflex in cerebellar degeneration: Pathogenesis and treatment. Neurology, vol 37, No. 1, 1998.
    5) W.A. MacKay, (1988). Cerebellar nuclear activity in relation to simple movements. Experimental Brain research, 1988, 71: 47-58.
    6) John Patten, (1996). Neurological Differential Diagnosis, 2nd edition.
    7) Kandel, Schwartz & Jessel. (2000) Principles Of Neural Science, fourth edition.
    8) Robert Mellilo and Gerry Leisman (2004). Neurobehavioural Disorders of Choldhood: An Evelotionary perspective.
    9) Cogan D, Freese CG. Spasm of near reflex. Arch Ophthalmol 1955; 54; 752-9.
    10) Gomez CR et al (1988). Acute thalamic esotropia. Neurology 38, 1759-1762, 1988.
    11) Dagi LR et al. Spasm of near reflex associated with organic disease. Amercan Journal of Ophthalmology 103, 582-585, 1987.
    12) Simon J. Bennett et al (2012. Facilitation of ocular pursuits during transient occlusion of externally-generated target motion by concurrent upper limb movement. Journal of vision, 12(13):17, 1-16, 2012.
    13) C.J.S Collins and G.R. Barnes (1998). Independent control of head and gaze movements during head-free pursuit in humans. Journal of physiology, 515.1, pp 229-314, 1999.
    14) Kikuro Fukushima et al (2009). Representation of neck velocity and Neck-vestibular integrations in pursuit neurons in the simian frontal eye fields. Cerebral Cortex, 20:1195-1207, 2010.
    15) Dimitri Anastasopoulos et al (1998). Smooth pursuit eye movements and otolith-ocular responses are differently impaired in cerebellar ataxia. Brain, 121, 1497-1505, 1998.
    16) Peter their and Uwe J Ilg (2005). The neural basis of smooth-pursuit eye movements. Current Opinion in Neurobiology, 15:645-652, 2005.
    17) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2012/nou-2012-5/19/4/2.html?id=671722
    18) Stephen Grossberg et al (2010). Neural dynamics of saccadic and smooth pursuit eye movement coordination during visual tracking of unpredictably moving targets. Neural Networks, 27, 1-20, 2012.
    19) B C pearson et al (2007). Saccadometry: the possible application of latency distribution measurement for monitoring concussion. British Journal of Sports Medicine, 41:610-612, 2007.
    20) Jean-Renè Duhamel et al (1992). Saccadic dysmetria in patient with a right frontoparietal lesion: The importance of a corollary discharge for accurate spatial behavior. Brain, 115, 1387-1402, 1992.
    21) Marcus H. Heitager et al (2003). Eye movements and visuomotor arm movement deficits following mild closed head injury. Brain, 127, 575-590, 2004.
    22) Hamish Gavin MacDougall and Ian S. Curthoys (2012). Plasticity during vestibular compensation: the role of saccades. Frontiers in neurology, Vol 3, 21, 2012.
    23) D. Braun et al (1992). Saccadic reaction time in patients with frontal and parietal lesions. Brain, 115, 1359-1386, 1992.
    24) Sebastian Pannasch et al (2000). The omnipresent prolongation of visual fixations: saccades are inhibited by changes in situation and in subject’s activity. Vision research, 41, 3345-3351, 2001.
    25) Okihide Hikosaka et al (2000), Role of the basal ganglia in control of purposive saccadic eye movements. Physiological Reviews, Vol 80, No. 3, 2000.
    26) Timothy Belton and Robert A. McCrea (2000). Role of the Cerebellar Flocculus Region in Cancellation of the VOR During Passiv Whole body Rotation. Journal of Neurophysiology, 84: 1599-1613, 2000.
    27) Zhenyu Gao et al (2012). Distributed synergistic plasticity and cerebellar learning. Natures Reviews Neuroscience, vol 13, 2012.
    28) Jeremy D. Schmahmann and Janet C. Sherman (1998). The cerebellar cognitive affective syndrome. Brain, 121, 561-579, 1998.
    29) Pablo M. Blazquez et al (2003). Cerebellar signature of vestibulo-ocular motor learning. The Journal of Neuroscience, 23 (30):9742-9751, 2003.
    30) Masao Ito (1998). Cerebellar learning in the vestibule-ocular reflex. Trends in Cognitive Science, Vol 2, No 9, 1998.
    31)   Bill J. Yates et al ( 2014). Vestibulo-sympathetic responses. Comprehensive Physiology, 4:854/887, 2014.
    32) Pablo Blazquez et al (2000). Input of anterior and posterior semicircular canal interneurons encode head-velocity to the dorsal Y group of the vestibular nuclei. Journal of neurophysiology, 83:2891-2904, 2000.
    33) F. Wuyts (2008). Principle of the head impulse (thrust) test or Halmagyi head thrust test (HHTT). B-ENT, 4, Suppl. 8, 23-25, 2008.
    34) O.A. kannape and O. Blanke (2011). Agency, gait and self-consciousness. International journal of psychophysiology, 81, 1991-199, 2012.
    35) Yiwen Zheng et al (2011). The effect of bilateral vestibular loss on hippocampal volume, neuronal number, and cell proliferation in rats. Frontiers in Neurology, vol 3, article 20, 2012.
    36) Thomas Brandt et al (2005). Vestibular loss causes hippocampal atrophy and impaired spatial memory in humans. Brain, 128, 2732-2741, 2005.
    37) Katharina Hûfner et al (2007). Spatial memory and hippocampal volume in humans with unilateral vestibular deafferentation. Hippocampus, 17:471-485, 2007.
    38) Kenneth J. Ciuffreda et al (2007). Occurrence of oculomotor dysfunction in acquired brain injury: A retrospective analysis. Optometry, 78, 155-161, 2007.
    39) Paul F. Smith and Yiwen Zheng (2003). From ear to uncertainty: Vestibular contribution to cognitive function. Frontiers in Integrative Neuroscience, vol 7, article 84, 2013.
    40) Paul F. Smith and Cynthia L Darlington (2013). Personality changes in patients with vestibular dysfunction. Frontiers in human neuroscience, vol 7, article 678, 2013.
    41)  Jane Klemen and Christopher D. Chambers (2011). Current perspectives and methods in studying neural mechanisms of multisensory integrations. Neuroscience and Behavioural reviews, 36, 111-133, 2012.
    42) Jasper E. Visser et al (2008). The clinical utility of posturography. Clinical neurophysiology, 199, 25242436, 2008.
    43) Guido Pagnacco et al (2008). Repeatability of posturographic measures of the mCTSIB static balance tests- A preliminary investigation.
    44) Fabio Scoppa et al (2012). Clinical stabilometry standardization basic definitions- Acquisition interval- Sampling frequency. Gait & Posture 37, 290-292, 2013.
    45) Elena Oggero et al (2013). Frequency content of standard posturographic measures. Biomedical Sciences Instrumentation, vol 49, pp 48-53, 2013.
    46) Frederick R. Carrick et al (2006). Posturographic testing and motor learning predictability in gymnasts. Disability and rehabilitation, 29 (24): 1881-1889, 2007.
    47) Marian Girardi et al (2001). Predicting fall risk in an elderly population: Computer dynamic posturography versus electronystagmography test results. The Laryngoscope, 111, 2001.
    48) Manali Amin et al (2002). A comparison of electronystagmography results with posturograpgy findings from Balancetrack 500. Otology and Neurology, 23: 488-493, 2002.
    49) Karla et al (2014). Efficacy of the interactive metronome for improving attention in veterans returning to school settings: A pilot study.
    50) Marius Sommer et al (2013). Synchronized metronome training induced changes in the kinematic properties of the golf swing. Sports Biomechanics 2014.
    51) Lonnie A. Nelson et al (2013). Effect of interactive metronome theraphy on cognitive function after blast-related brain injury: A Randomized controlled pilot trial. Neuropsychology 2013.
    52) Leonard G. Trujillo (2013). A collective review of completed research project evaluating the effectiveness of the interactive metronome as an occupational therapy intervation.
    53) Gerry laisman and Robert Melillo (2010). Effect of motor sequence training on attentional performance in ADHD. International Journal on Disability and Human development, 2011.
    54) Jessica J. Sabado and Donald R. Fuller (2008). A preliminary study of the effect of interactive metronome training on the language skills of an adolescent female with a language learning disorder. Contemporary Issues in Communication Science and Disorders, vol 35, 65-71, 2008.
    55) Gordone E. Taub et al (2007). Improvements in interval time tracking and effect on reading achievement. Psychology in the Scholl, vol 44 (8), 2007.
    56)  Christopher M. DeGiorgio et al (2013), Randomized controlled trial of trigeminal nerve stimulation for drug-resistant epilepsy. American Academy of neurology. 80, 2013.
    57) Dominic Alain Pèrennou et al (2000). Transcutaneous Electrical Nerve Stimulation Reduces Neglect-Related Postural Instability After Stroke. Archives of Physical Medicine and rehabilitation, vol 82, 2001.
    58)  Massimiliano Valeriani et al (2001). Source generation of the early somatosensory evoked potentials to tibial nerve stimulation: an intracerebral and scalp recording study. Clinical Neurophysiology, 112, 1999-2006, 2001.
    59) Mikio Suzuki et al (2001). Cortical and subcortical vestibular respons to caloric stimulation detected by functional magnetic resonance imaging. Cognitive Brain research, 12, 441-449, 2001.
    60) Gilles et al (1998). Postural asymmetry reduction by vewtibular caloric stimulation in left hemiparetic patients. Scandinavian Journal of Rehabilitation Medicine, 30: 9-14, 1998.
    61) V.S. Ramachandran et al (2006). can vestibular caloric stimulation be used to treat Dejerine-Roussy Syndrome? Medical Hypothesis, 69, 486-488, 2007.
    62) Moon SY et al (2006). Therapeutic effect of caloric stimulation and optokinetic stimulation on hemispatial neglect. Journal of Clinical Neurology, vol 2, march, 2006.
    63) G. Bottini et al (2001). Cerebral representation for egocentric space. Functional-anatomic evidence from caloric vestibular stimulation and neck vibration. Brain, 124, 1182-1196, 2001.
    64) A. Radtke et al (2004). Self-treatment of benign paroxysmal positional vertigo: Semont maneuver vs Epley’s procedure. Neurology, 63; 150-152, 2004.
    65) T.D. Fife et al (2008). Practice Parameter: Therapies for benign paroxysmal positional vertigo (an evidence-based review): report of the quality standards subcommittee of the American Academy of neurology. Neurology, 70, 2067-2074, 2008.
    66) Thomas lambert and Klaus Tiel-Wilck (1996). A positional maneuver for treatment of horizontal canal benign positional vertigo. The Laryngoscope, vol 106, 476-478, 1996.
    67) V. Rajmohan and E. Mohandas (2007). Mirror neuron system. Indian Journal of Psychiatry, 49 (1): 66-69, 2007.
    68) Max G. Feltham et al (2010). Mirror visual feedback induces lower neuromuscular activity in children with spastic hemiparetic cerebral palsy. Research in Developmental Disabilities, 31, 1525-1535, 2010.
    69) Keh-Chung Lin et al (2012). Effect of mirror therapy combined with somatosensory stimulation on motor recovery and daily function in stroke patients: A pilot study. Journal of the Formosan Medical Association, 113, 422-428, 2014.
    70) Sdfsd
    71) Sdfsd
    72) Frederick R carrick et al, (2007). Posturographic changes Associated with Music Listening. The journal of Alternative and Complementary Medicine, vol 13, nr 5, 2007, pp 519-526
    73) Kandel, Schwartz & Jessel. (2000) Principles Of Neural Science, fourth edition.

  • Multi-akse stimuli

    Multi-akse stimuli er en behandlings form hvor vi bruker en roterende stol som kan snurre pasienten i forskjellige plan. Denne behandlingsmetoden faller under kategorien vestibular rehabilitering da en stimulerer nervesystemet og hjernen ved hjelp av balanseorganet i det indre øret, otolitt og labyrintorgan, og ved visuell stimulering når bakgrunnen beveger seg.

    Denne form for stimuli viser seg å kunne være en meget effektiv måte å rehabilitere deler av hjernen som er involvert i bearbeidelsen og organisering av blant annet balanse og koordinasjon, rom-orientering, motorikk, kognisjon og spesifikke øyebevegelser som blir kontrollert av hjernen.

    Forskning viser at Multi-Akse stimuli kan være en meget viktig og effektiv del i rehabilitering for å redusere symptomer og plager hos pasienter med kronisk hjernerystelse syndrom, post-commotio syndrom, og komplikasjoner etter traumatisk hodeskade.

    Referanser:

    • Frederick R. Carrick et al, 2012. Whole body rotation utelizing a multi-axial rotational chair in case of multiple system atrophy-like syndrome. Functional Neurology, Rehabilitaiton and Ergonomics. Vol 2, No 1, 2012.
    • Frederick R. Carrick wt al, 2011, The effect of whole body rotations in the pitch and yaw planes on postural stability. Functional Neurology, Rehabilitaiton and Ergonomics. Vol 2, 167-179, 2011.
    • Christel Rochefort et al, 2013. The Cerebellum: a new key structure in the navigation system. Frontiers in Neural Cicuits, Vol 7, art 35, 2013.
    • Frederick R. Carrick et al, 2015. Evaluation of the effectiveness of novel brain and vestibular rehabilitation treatment modality in PSTD patients who have suffered combat-related traumatic brain injuries. Frontiers in Public Health vol 3 (2015), article 15.
    • Frederick R. Carrick et al, 2015. Short- and long-term effectiveness of a subject’s specific novel brain and vestibular rehabilitation treatment modality in combat veterans suffering PTSD. Frontiers in Public Health vol 3 (2015), article 151.
    • Katharina Hûfner et al (2007). Spatial memory and hippocampal volume in humans with unilateral vestibular de-afferentation. Hippocampus, 17:471-485, 2007.
    • Leigh and Zee (2006). The neurology of eye movements, fourth edition.
    • Masao Ito (1998). Cerebellar learning in the vestibule-ocular reflex. Trends in Cognitive Science, Vol 2, No 9, 1998.
    • Pablo M. Blazquez et al (2003). Cerebellar signature of vestibulo-ocular motor learning. The Journal of Neuroscience, 23 (30):9742-9751, 2003.
    • Paul F. Smith and Yiwen Zheng (2003). From ear to uncertainty: Vestibular contribution to cognitive function. Frontiers in Integrative Neuroscience, vol 7, article 84, 2013.
    • Paul F. Smith and Cynthia L Darlington (2013). Personality changes in patients with vestibular dysfunction. Frontiers in human neuroscience, vol 7, article 678, 2013.
    • Thomas Brandt et al (2005). Vestibular loss causes hippocampal atrophy and impaired spatial memory in humans. Brain, 128, 2732-2741, 2005.
    • Timothy Belton and Robert A. McCrea (2000). Role of the Cerebellar Flocculus Region in Cancellation of the VOR During Passiv Whole body Rotation. Journal of Neurophysiology, 84: 1599-1613, 2000.
    • Y.P. Ivanenko et al, 1997. The contribution of otoliths and semicicular canals to the perception of two-dimensional passiv whole-body motion in humans. Journal of physiology, 502. 1, pp. 223-233, 1997.
    • Yiwen Zheng et al (2011). The effect of bilateral vestibular loss on hippocampal volume, neuronal number, and cell proliferation in rats. Frontiers in Neurology, vol 3, article 20, 2012.