Hvorfor har du vondt i ryggen? Korsryggsmerter

Vondt i ryggen

Hva er korsryggsmerter og hvorfor har jeg vondt i ryggen?

Smerter i korsryggen refererer til de smertene som er lokalisert mellom de nederste ribbena og rumpeballene. Smertene kan også stråle ned i setet og låret og enkelte opplever også smerter i lysken. Man deler gjerne korsryggsmerter inn i akutte og kroniske smerter der sistnevnte henviser til de som har hatt vondt mer enn 12 uker. Pasienter som lett får tilbakefall og sliter med ustabil rygg blir også betegnet som kroniske. Akutte korsryggsmerter betegnes ofte som kink, hekseskudd eller som akutt lumbago, alle fellesbetegnelser for vondt i ryggen. 

Smerter i korsryggen kan oppstå plutselig

Smerter i korsryggen oppstår ofte plutselig og gjerne i forbindelse med belastningssituasjoner. Andre ganger kan symptomene komme gradvis og i noen tilfeller kan det oppstå akutte og sterke smerter ved helt uskyldige og tilsynelatende lette belastninger. I slike tilfeller har vedkommende gjerne merket tendens til ubehag i en periode forut for kinket.

Faresignaler

Faresignaler som i noen tilfeller kan tyde på alvorlig sykdom som underliggende årsak er:

  • Morgenstivhet som varer i mer enn en time.
  • Høy senkning i kombinasjon med ryggsmerter.
  • Smerter som ikke avtar ved ro.
  • Vekttap, feber og redusert allmenntilstand.

Undersøkelse

Individuell vurdering er en forutsetning for en riktig diagnose og et vellykket behandlingsresultat. Undersøkelse av vondt i ryggen tas oftest av en kiropraktor, osteopat eller fysioterapeut
Muskulatur, nerver, skjelett og betennelser produserer ofte helt forskjellige typer smerter og smertemønstre. Derfor er det viktig å bruke tid på samtalen med pasienten for å danne seg et bilde av hvor symptomene er lokalisert og hva slags symptomer det dreier seg om. For mange pasienter er det viktig å få avkreftet at smertene skyldes alvorlig sykdom og vanligvis kan terapeuten på grunnlag av samtalen og undersøkelsen konstatere at smertene skyldes enkle mekaniske funksjonsfeil som lett lar seg behandle.

Testing av funksjon og styrke

I løpet av undersøkelsen, blir det foretatt grundige tester av funksjonen på bekkenet, hofteleddene og alle ryggvirvlene i tillegg til ortopediske og nevrologiske tester. Styrken på stabiliserende muskulatur blir også testet. Om nødvendig henvises pasienten til røntgen eller MR og eventuelt blodprøvetaking dersom det skulle være nødvendig. De aller fleste pasientene trenger verken MR eller røntgen før behandlingen kan igangsettes.

Trening og vondt i ryggen

I utgangspunktet er det alltid viktig å være i aktivitet og styrke stabiliserende ryggmuskulatur. Men det finnes ganger da dette ikke er tilrådelig. Et godt eksempel er i de tilfellene man blir verre av aktivitet. Det er aldri klokt å trosse smerter! Det lønner seg som regel også å vente med stabiliserende trening (for eksempel trening i slynge,
eller på balansebrett mm) inntil årsaken til smertene er diagnostisert og problemet er korrigert.

Gode råd for en vond rygg

  • Enten du har akutte, kroniske smerter eller bare kjenner tendens til korsryggsmerter bør du kontakte oss umiddelbart. Våre terapeuter vil som regel raskt finne årsaken til dine plager og kan behandle deg
    samme dag du kommer til undersøkelse.
  • Blir du verre av å bevege deg, så hold deg i ro. Påstanden om at alle har godt av å være
    i bevegelse er ikke alltid riktig.
  • Legg gjerne en ispose på det vonde området. Isposen pakkes inn i et tynt kjøkkenhåndkle
    og benyttes 6-7 ganger per dag á 30-45 minutter.
  • Hvis du blir bedre av å være i bevegelse er det fint å gå. Sitt minst mulig.
  • Ha alltid svai rygg når du løfter eller sitter.

Video

Det er ofte mange årsaker til plager i ryggen

Der er svært sjelden det er én årsak til vondt i ryggen. Som regel er det flere årsaker som til sammen forårsaker plagene. Terapeutene på Klinikk for Alle er godt kjent med alle de faktorer som kan forårsake korsryggplager og vil i løpet av undersøkelsen gi deg svar på hvilke forhold som forårsaker dine plager enten det skyldes skjelett, muskulatur eller nevrologiske forhold.

I listen under finner du mange av årsakene til vondt i ryggen:

  • Ledd-låsninger

    Nedsatt bevegelighet i ledd i rygg- og nakkesøylen er en av de vanligste årsakene til smerter og plager i dette området. Leddlåsninger synes ikke på røntgenbilder, men lokaliseres lett av en terapeut med spesialisering på manipulasjon. Manipulasjonsbehandling er det mest effektive.

  • Muskelspenninger

    Er økt, unormal aktivitet i en muskel. Dette kan skyldes leddlåsninger, betennelser eller ubalanse i nervesystemet.

  • Myoser

    Er "knuter" i muskulaturen som gir smerte og ubehag. De er lette å oppdage, og behandles best med muskelterapi, akupunktur eller sterilvannsinjeksjoner.

  • Triggerpunkter

    Er knuter i muskler og senefester som forårsaker strålesmerter til andre områder.

  • Betennelser eller inflammasjon

    Er den reaksjonen som skjer i vevet som følge av en akutt eller kronisk irritasjon. Noen ganger kan det være hevelse og varme i vevet som følge av dette, men betennelser må ikke forveksles med infeksjoner (som skyldes bakterier eller virus). Nesten alle som har smerte, har også en viss grad av betennelse eller irritasjon. Betennelser kan behandles på flere måter. Vanligst er kortisoninjeksjoner, betennelsesdempende medisiner (NSAID), trykkbølgebehandling og intramuskulær stimulering (IMS). De fleste betennelsene går over av seg selv.

  • Holdningsforandringer

    Forandringer i kroppsholdning på grunn av dårlige arbeidsstillinger og/eller funksjonsfeil i muskel- eller skjelettsystemet kan føre til smerter i rygg- og nakkesøylen.

  • Nedsatt bevegelighet

    Over tid kan ledd og tilhørende muskulatur stivne på grunn av feilbelastning eller for lite belastning. Dette kan forårsake smerter og spenninger i tillegg til kompensasjoner i andre kroppsdeler. Nedsatt bevegelighet kan også komme som følge av sykdomsprosesser (for eksempel slitasjegikt og leddgikt) eller skader.

  • Muskulær instabilitet

    Betyr at den stabiliserende muskulaturen rundt ett eller flere ledd er for svak eller ikke fungerer tilfredsstillende.

  • Slitasje

    Slitasje i rygg- og nakkesøylen er som regel ufarlig, men kan i enkelte tilfeller være opphav til smerte eller annet ubehag.

  • Forkalkninger

    I rygg- og nakkesøylen forårsaker som regel ikke smerte og deres betydning er sterkt overdrevet. Likevel er det tilfeller da dette kan ha betydning.

  • Benlengdeforskjell

    De fleste kan ha en liten benlengdeforskjell uten at det forårsaker symptomer. Det er først når benlengdeforskjellen er mer enn 5–7 mm og pasienten i tillegg har en tydelig skjevhet i ryggsøylen at man vurderer å bruke innleggssåle for å korrigere dette. Noen ganger kan benlengdeforskjellen være «funksjonell» det vil si at den er et resultat av låsninger og stram muskulatur i bekkenet. I så fall vil benlengden normaliseres når kiropraktoren og muskelterapeuten har gjenopprettet normal funksjon i bekkenet.

  • Skiveprolaps

    Når skiven mellom virvlene sprekker og skivekjernen presses ut, kalles det prolaps. Akutte og store prolapser kan irritere nerverøtter og forårsake sterke smerter, i verste fall lammelser. Likevel er det slik at nesten 50% av befolkningen har prolaps uten at dette forårsaker smerter.

  • Diskogene smerter

    Oppstår når smertefibrene i det ytterste laget av mellomvirvelskivene blir utsatt for irritasjon, enten på grunn av sprekkdannelser i skiven, eller når skivekjernen presses frem- eller bakover ved bestemte typer aktivitet.

  • Myofasciale dysfunksjoner

    Musklene er omgitt av hinner som over tid kan endre form og bli rigide og hindre musklenes normale smidighet. Dette kan forårsake kroniske holdningsforandringer, innskrenket bevegelighet og etter hvert smerter og ubehag hos en del pasienter.

  • Spinal stenose

    Trang spinalkanal på grunn av forkalkninger vil før eller senere forårsake smerte og nedsatt funksjon. Dette forekommer vanligvis i korsryggen, men kan også forekomme i nakken. I korsryggen forårsaker det smerter i bena som tiltar når man går. De fleste vil oppnå smertelindring med manipulasjonsbehandling, traksjon, muskelterapi og akupunktur.

  • Muskulær ubalanse

    Med dette mener vi tilstander der det er åpenbare forskjeller i spenningstilstanden og styrke mellom den ene siden av kroppen og den andre.

  • Matintoleranse

    Mange pasienter kan reagere negativt på bestemte mattyper uten at det kalles allergi. Manglende evne til å fordøye bestemte typer mat kan forårsake kroniske betennelser, hodepine, migrene, redusert allmenntilstand, fordøyelsesbesvær og smerter i muskel- eller skjelettsystemet.

  • Hofteleddslitasje

    Slitasje i hofteleddet vil over tid gi sterkt nedsatt bevegelighet og smerter. Det er dessverre lite man kan gjøre for å reversere situasjonen, men i årene forut for en operasjon kan man som regel lindre smerten betydelig med tverrfaglig behandling. Det innebærer blant annet manipulasjon, trykkbølgebehandling, akupunktur, mobilisering og betennelsesdempende medisiner.

  • Psykosomatiske plager

    Er smerter og plager som er forbundet med eller forårsaket av forskjellige former for stress.

  • Instabilitet

    Betyr at leddflatene har en tendens til å skli fra hverandre på grunn av svak muskulatur eller skader på leddbånd.

Våre terapeuter gir deg råd om riktig behandling

Alle pasienter er unike. I praksis betyr det at to pasienter med like symptomer kan ha helt forskjellig utgangspunkt for sine plager. Derfor har terapeutene på Klinikk for Alle påtatt seg rollen som rådgivere for deg som har plager i nerve-, muskel- og skjelettsystemet. Enten du trenger fysioterapi, muskelterapi, opptrening eller andre behandlingsformer, vil kiropraktorene og de andre terapeutene gi deg råd, slik at du kommer til riktig tverrfaglig behandling med en gang. Terapeuten vil også sørge for henvisning til spesialister eller andre tilleggsundersøkelser dersom det skulle være nødvendig.

Behandlingsformer for vond rygg:

  • Manipulasjon

    Er spesifikke grep terapeuten utfører for å løse opp ledd med nedsatt bevegelighet. Manipulasjonsbehandling virker raskt og vanligvis merker man bedre bevegelighet ganske kort tid etter behandling. Manipulasjonsbehandling er effektiv mot låsninger i nakke, rygg og bekken, men også på ledd i ekstremitetene; skulder, albue, håndledd, hofter, knær, ankler, føtter, tær og fingre.

  • Triggerpunktbehandling

    Når man trykker på «aktive» triggerpunkter, reproduserer man den smerten pasienten plages av til vanlig. Det finnes flere metoder for å behandle triggerpunkter. Den vanligste er å trykke hardt på punktet i ett til to minutter inntil smerten avtar. Triggerpunkter kan også behandles med IMS, kortisoninjeksjoner, trykkbølgebehandling samt en rekke andre metoder.

  • Posisjonell frigjøring (strain)

    En effektiv behandlingsmetode for å fjerne kroniske og akutte muskelspenninger. Anspente muskler holdes i den stillingen som gir mest smertelindring, samtidig som terapeuten stimulerer muskulaturen.

  • Muskulering

    Dyp massasje langs muskelfibrene i kombinasjon med tøyning av muskulaturen. Behandlingen gjenoppretter større mykhet i tillegg til at den fjerner spenninger og smerte som har bygd seg opp over tid.

  • Dybdemassasje

    Kraftig og dyp massasje som bryter opp spenninger og muskelknuter. Teknikken brukes både på langs og på tvers av muskelfibrene. Denne metoden benyttes sjelden på pasienter med akutt skade.

  • Traksjonsbehandling

    En behandlingsmetode som brukes på pasienter som har utstrålende smerter i setet eller i bena på grunn av prolaps eller skiveprotrusjon, eller spinal stenose.

  • IMS (intramuskulær stimulering)

    En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av.

  • Myofascial frigjøring

    Har til hensikt å frigjøre muskler og muskelhinner, og den anspentheten som ofte forplanter seg gjennom flere nivåer i kroppen. Behandlingen kan oppleves ubehagelig, og pasienten bør gjennomgå 10–12 behandlinger før normal kroppsbalanse er gjenopprettet.

  • MTT, medisinsk treningsterapi

    Dette er en spesifikk form for trening som gjøres etter at smertene er borte og normal funksjon er gjenopprettet. Treningen bedrer kroppsholdningen og styrker stabiliserende muskulatur.

  • Slyngetrening

    Ved hjelp av «slynger» blir pasienten tvunget til å bruke små, stabiliserende muskler som ellers ikke er i bruk. Aktiviseringen av disse musklene skaper stabilitet og gjenoppretter normal bevegelighet i leddene, slik at pasienten får mindre smerter og mindre risiko for tilbakefall.

  • Sterilvannsinjeksjoner

    Her sprøytes sterilt vann inn i huden over områder med stram muskulatur. Vannet forårsaker en sterk svie som har en umiddelbar avspennende effekt på muskulaturen. De fleste opplever umiddelbar bedring etter behandlingen. For mange vil den positive effekten vedvare. Behandlingen gjentas 1–4 ganger.

  • Kinesiotaping

    I Kinesiotape-metoden bruker vi den elastiske tapen over og rundt musklene slik at den støtter og assisterer musklene og motvirker overspenning. Tapen legges på huden med forskjellige patenterte teknikker. Målet med tapen er å stimulere muskulaturen til å arbeide mer eller mindre. Tapen kan også benyttes til å redusere belastningen på bånd og ligamenter. Kinesiotape metoden brukes sjelden alene, men som et supplement til annen behandling.

  • Mensendiecktrening

    En spesialisert form for trening som pasienten gjør i samarbeid med fysioterapeut. Treningen skaper større bevissthet om kroppsholdning. Den gir bedret motorisk kontroll.

  • Medikamentell smertebehandling

    Noen pasienter har nytte av å ta medisiner som en del av behandlingen. Enkelte vil måtte bruke smertestillende medisiner en lengre periode, kanskje resten av livet. Medikamentene reduserer smerteopplevelsen på ulike måter, for eksempel ved å dempe aktiviteten i nervesystemet eller ved å ta bort den betennelsesreaksjonen mange pasienter har når de er smertepåvirket. Uansett medisinering er det viktig at dette gjøres under veiledning av pasientens fastlege eller en smertelege i samarbeid med terapeuten. Et grunnprinsipp innenfor smertebehandling er «føre var». Det vil si at det alltid lønner seg å dempe smerten og betennelsen så tidlig som mulig. På den måten vil en trenge mindre medikamenter og reduserer sjansen for at smertene blir kroniske.

  • Akupunktur

    En gammel kinesisk behandlingsform med lange tradisjoner. Akupunkturens smertedempende effekt er godt dokumentert. I tillegg har behandlingen god effekt på blodsirkulasjonen, mage- og tarmsystemet, immunforsvaret og den psykiske helsen.

  • Kortisoninjeksjoner

    Kortison er et viktig hormon med mange funksjoner. Kroppen produserer ikke alltid nok kortison selv til å ta hånd om betennelser som forårsaker smerter. Vår erfaring viser at mange pasienter med kroniske smerter også har kroniske betennelser, og at det er først når de blir kvitt betennelsen, at de blir symptomfrie. Kortison tynnes alltid ut med lokalbedøvelse før den injiseres. Koritson har liten virkning når den settes i en muskel. Det settes i sener, senefester/ utspring, slimposer, ledd, leddkapsel, nerver og nerverøtter.

  • Korsett

    I den akutte fasen kan det for noen være en god støtte å bruke korsett for å avlaste belastningen på mellomvirvelskiven og muskulaturen.

  • Innleggssåle

    Som regel brukes en innleggs såle for å bygge opp et kort ben, eller på begge føtter dersom det foreligger en feilaktig fotstilling.

  • Fasettleddsnerveblokkade

    Refererer til injeksjoner som utføres ved hjelp av røntgengjennomlysning, og gjøres først og fremst for å lokalisere de strukturene som forårsaker kroniske smerter i nakke og rygg. Injeksjonen kan i akutte tilfeller gi midlertidig bedring.

  • Denervering/radiofrekvensbehandling

    Ved hjelp av røntgengjennomlysning føres en sonde inn mot nerven som forårsaker smerte. Ved tradisjonell radiofrekvensbehandling varmes nerven opp til 70–80 grader, mens man ved pulset radiofrekvensbehandling varmer området opp til kun 42–43 grader. Metoden kan være svært effektiv for utvalgte nakke- og ryggpasienter, men skal først anvendes dersom man ikke oppnår tilfredsstillende resultat med andre behandlingsmetoder.

  • Nerverotsblokkade

    Utføres på pasienter som har strålingssmerter på grunn av prolaps. En nål føres inn mot prolapset, og ved hjelp av røntgengjennomlysning sprøyter man lokalbedøvelse og kortison inn mot rotkanalen for å dempe betennelsen i området. Mange opplever ganske umiddelbar effekt med denne behandlingen og kan spare uker og måneder med sykeleie.

  • Hormonbehandling

    Nye behandlingsformer har i de senere år blitt tatt i bruk for å hjelpe pasienter med hormonforstyrrelser. Leger som arbeider med denne pasientgruppen, benytter seg av andre typer hormontilskudd og hormonstimulerende midler i tillegg til at de legger vekt på et sunnere kosthold og kosttilskudd for pasienten. Mange pasienter opplever å få bedre livskvalitet, mer energi og mindre hodepine og smerter etter riktig behandling.

  • Epidural

    Kan av og til benyttes for å redusere eller ta bort smerter i korsryggen og bena. Epidural virker på ca. 50% av pasientene fordi kortisonet demper produksjonen av de stoffene som forårsaker betennelse. Behandlingen har sjelden varig effekt, men kan være svært nyttig i en akuttsituasjon for å redusere smerten og for at pasienten skal komme i gang med annen behandling. Når man utfører en epidural, injiserer man kortison i epiduralrommet, som er fylt med fett og mange blodårer. Inngrepet tar 15–30 minutter. Pasienten kan vanligvis gå hjem en halv time etter inngrepet. Epidural innebærer sjelden noen risiko for pasienten, selv om det har vært rapportert om tilfeller av nerveskader og infeksjoner i forbindelse med inngrepet.

  • Kostholdsveiledning og tilskudd

    For mange kan omlegging av kostholdet gi stor gevinst i forhold til muskel- og skjelettsmerter, men også med tanke på vekt og generell helse. Terapeutene våre arbeider etter prinsippet om multimodal behandling, vil derfor anbefale et variert kosthold med lite karbohydrater og riktig tilførsel av fettsyrer samt viktige vitaminer og mineraler. Enkelte pasienter kan ha hodepine, migrene eller andre smertetilstander på grunn av matintoleranse. Dette er en betydelig mer kompleks lidelse som det kreves avanserte blodprøver for å finne ut av. Dersom det er mistanke om matintoleranse, vil pasienten bli henvist til ernæringsterapeuter med kompetanse på dette området.

  • Nevrologisk trening

    Denne type trening har til hensikt å bedre eller gjenopprette normal funksjon i skadde eller understimulerte nervebaner. Treningen gjøres under veiledning av fysioterapeut eller kiropraktor.

  • Yoga og meditasjon

    Yoga er fysiske øvelser med langsom strekk og uanstrengt pust. Yoga har en dyp avspennende effekt på kroppslige og mentale spenninger. Over tid opplever mange mindre stress, mindre smerter og bedre søvnkvalitet. Meditasjon gjør mange mer avslappet og avstemt. Meditasjon tar sikte på å øke din bevissthet i forhold til deg selv og omgivelsene, slik at du er mer «til stede» her og nå og i mindre grad lar deg påvirke av negative tanker.