Hva skyldes skuldersmertene? Få det undersøkt

Skuldersmerter

Hva skyldes skuldersmerter?

Smerter i skulderen kan skyldes funksjonsfeil i skulder og arm, men kan også skyldes muskelknuter og låsninger i nakken som gir utstrålende smerter. Prolaps kan også forårsake skuldersmerter. Funksjonen i nakken, skulderen og armen må ofte sees under ett for å oppnå et tilfredsstillende resultat.

Undersøkelsen

Individuell vurdering er en forutsetning for en riktig diagnose og et vellykket behandlingsresultat. Pasienter med skuldersmerter har som regel flere funksjonsfeil samtidig. Derfor må man undersøke funksjonen i nakken, skulderen og armen for å finne de strukturer som forårsaker smerte og ubehag.

Årsaker til smerter i skulderen:

  • Fastlåste nakkevirvler

    Nedsatt bevegelighet i ledd i nakkesøylen er en av de vanligste årsakene til smerter og plager i dette området. Leddlåsninger synes ikke på røntgenbilder, men kan lokaliseres av våre terapeuter som driver med manipulasjonsbehandling, eksempelvis en kiropraktor.

  • Muskelspenninger

    Er økt, unormal aktivitet i en muskel. Over tid vil slike spenninger bli smertefulle

  • Triggerpunkter

    Er knuter i muskler og senefester som forårsaker strålesmerter til andre områder

  • Betennelser eller inflammasjon

    Er den reaksjonen som skjer i vevet som følge av en akutt eller kronisk irritasjon. Noen ganger kan det være hevelse og varme i vevet som følge av dette, men betennelser må ikke forveksles med infeksjoner (som skyldes bakterier eller virus). Nesten alle som har smerte, har også en viss grad av betennelse eller irritasjon. Betennelser kan behandles på flere måter. Vanligst er kortisoninjeksjoner, betennelsesdempende medisiner (NSAID), trykkbølgebehandling og intramuskulær stimulering (IMS). De fleste betennelsene går over av seg selv.

  • Holdningsforandringer

    Forandringer i kroppsholdning på grunn av dårlige arbeidsstillinger og/eller funksjonsfeil i muskel- eller skjelettsystemet.

  • Muskulær instabilitet

    Betyr at den stabiliserende muskulaturen rundt ett eller flere ledd er for svak eller ikke fungerer tilfredsstillende.

  • Tendinitter

    Senebetennelse er den vanligste formen for betennelse. Kroniske senebetennelser kalles tendinoser. En av de mest effektive behandlingsformene synes å være trykkbølgebehandling.

  • Slitasje og forkalkninger

    Slitasjeforandringer sees ofte i nakkesøylen og i skulderleddet. Mange pasienter blir feilaktig informert om at ubehaget de føler skyldes slike forandringer. I praksis viser det seg at de fleste pasienter blir friske med riktig behandling til tross for slitasje og forkalkninger.

  • Ribbenslåsning

    Med dette mener vi nedsatt bevegelighet i «leddene» mellom ribbena og ryggsøylen eller brystbenet. Årsakene kan være mange, men muskulære spenninger og langvarige feilstillinger kan være noen av grunnene til problemet. Dette kan forårsake smerter opp mot skulderen og ut i armen.

  • Skiveprolaps

    Når skiven mellom virvlene sprekker og skivekjernen presses ut, kalles det prolaps. Akutte og store prolapser kan irritere nerverøtter og forårsake sterke smerter, i verste fall lammelser. Likevel er det slik at nesten 50% av befolkningen har prolaps uten at dette forårsaker smerter.

  • Skiveprotrusjon

    Hoven skive som kan irritere nerveroten og forårsake lokale og utstrålende smerter.

  • Myofasciale dysfunksjoner

    Musklene er omgitt av hinner som over tid kan endre form og bli rigide og hindre musklenes normale smidighet. Dette kan forårsake kroniske holdningsforandringer, innskrenket bevegelighet og etterhvert smerter og ubehag hos en del pasienter.

  • Instabilitet

    Betyr at leddflatene har en tendens til å skli fra hverandre på grunn av svak muskulatur eller skader på leddbånd.

Behandling tilpasset deg og dine plager

Pasienter med like symptomer kan har helt forskjellige årsaker til sine plager.
Terapeutene på Klinikk for Alle vil opptre som din rådgiver og skreddersy et behandlingsopplegg
spesielt tilpasset deg og dine plager.

De vanligste behandlingsformene

Dette er en oversikt over de behandlingsformene man vanligvis har best resultater med på pasienter med smerter i skulderen. Det er likevel viktig å understreke at det kan være nødvendig å bruke helt andre behandlingsformer enn de som er beskrevet, og at det i de fleste tilfeller er nødvendig å kombinere flere behandlinger samtidig for å lykkes.

  • Manipulasjon

    Er spesifikke grep terapeuten utfører for å løse opp ledd med nedsatt bevegelighet. Manipulasjonsbehandling virker raskt og vanligvis merker man bedre bevegelighet ganske kort tid etter behandling. Manipulasjonsbehandling er effektiv mot låsninger i nakke, rygg og bekken, men også på ledd i ekstremitetene; skulder, albue, håndledd, hofter, knær, ankler, føtter, tær og fingre.

  • Triggerpunktbehandling

    Når man trykker på «aktive» triggerpunkter, reproduserer man den smerten pasienten plages av til vanlig. Det finnes flere metoder for å behandle triggerpunkter. Den vanligste er å trykke hardt på punktet i ett til to minutter inntil smerten avtar. Triggerpunkter kan også behandles med IMS, kortisoninjeksjoner, trykkbølgebehandling samt en rekke andre metoder.

  • Muskulering

    Dyp massasje langs muskelfibrene i kombinasjon med tøyning av muskulaturen. Behandlingen gjenoppretter større mykhet i tillegg til at den fjerner spenninger og smerte som har bygd seg opp over tid.

  • Dybdemassasje

    Kraftig og dyp massasje som bryter opp spenninger og muskelknuter. Teknikken brukes både på langs og på tvers av muskelfibrene. Denne metoden benyttes sjelden på pasienter med akutt skade.

  • Kinesiotaping

    I Kinesiotape-metoden bruker vi den elastiske tapen over og rundt musklene slik at den støtter og assisterer musklene og motvirker overspenning. Tapen legges på huden med forskjellige patenterte teknikker. Målet med tapen er å stimulere muskulaturen til å arbeide mer eller mindre. Tapen kan også benyttes til å redusere belastningen på bånd og ligamenter. Kinesiotape metoden brukes sjelden alene, men som et supplement til annen behandling.

  • IMS, intramuskulær stimulering

    En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av.

  • Myofascial frigjøring

    Har til hensikt å frigjøre muskler og muskelhinner, og den anspentheten som ofte forplanter seg gjennom flere nivåer i kroppen. Behandlingen kan oppleves ubehagelig, og pasienten bør gjennomgå 10–12 behandlinger før normal kroppsbalanse er gjenopprettet.

  • Trykkbølgebehandling

    Trykkbølger er en serie med hurtige slag som trenger opptil 35 mm under huden og løser opp kroniske betennelser i muskulatur og senefester. Dette er en metode som sjelden benyttes på pasienter med akutte skader.

  • Artikulering

    Er manuelle teknikker som frigjør muskelhinner og øker bevegeligheten i ledd og muskulatur.

  • MTT, medisinsk treningsterapi

    Dette er en spesifikk form for trening som gjøres etter at smertene er borte og normal funksjon er gjenopprettet. Treningen bedrer kroppsholdningen og styrker stabiliserende muskulatur.

  • Slyngetrening

    Ved hjelp av «slynger» blir pasienten tvunget til å bruke små, stabiliserende muskler som ellers ikke er i bruk. Aktiviseringen av disse musklene skaper stabilitet og gjenoppretter normal bevegelighet i leddene, slik at pasienten får mindre smerter og mindre risiko for tilbakefall.

  • Mensendiecktrening

    En spesialisert form for trening som pasienten gjør i samarbeid med fysioterapeut. Treningen skaper større bevissthet om kroppsholdning. Den gir bedret motorisk kontroll.

  • Medikamentell smertebehandling

    Noen pasienter har nytte av å ta medisiner som en del av behandlingen. Enkelte vil måtte bruke smertestillende medisiner en lengre periode, kanskje resten av livet. Medikamentene reduserer smerteopplevelsen på ulike måter, for eksempel ved å dempe aktiviteten i nervesystemet eller ved å ta bort den betennelsesreaksjonen mange pasienter har når de er smertepåvirket. Uansett medisinering er det viktig at dette gjøres under veiledning av pasientens fastlege eller en smertelege i samarbeid med terapeuten. Et grunnprinsipp innenfor smertebehandling er «føre var». Det vil si at det alltid lønner seg å dempe smerten og betennelsen så tidlig som mulig. På den måten vil en trenge mindre medikamenter og reduserer sjansen for at smertene blir kroniske.

  • Kortisoninjeksjoner

    Kortison er et viktig hormon med mange funksjoner. Kroppen produserer ikke alltid nok kortison selv til å ta hånd om betennelser som forårsaker smerter. Vår erfaring viser at mange pasienter med kroniske smerter også har kroniske betennelser, og at det er først når de blir kvitt betennelsen, at de blir symptomfrie. Kortison tynnes alltid ut med lokalbedøvelse før den injiseres. Koritson har liten virkning når den settes i en muskel. Det settes i sener, senefester/ utspring, slimposer, ledd, leddkapsel, nerver og nerverøtter.