Nakkesleng? Kan være flere former for skader

Nakkesleng

Nakkesleng er ingen diagnose

Uttrykket nakkesleng beskriver kun en skademekanisme og sier ingenting om hvilke symptomer eller skader pasienten lider av. Både pasienter og helsepersonell misbruker ofte betegnelsen som en diagnose.
En sleng på nakken der hodet først slenges bakover og deretter forover betyr ikke at det behøver å oppstå skader eller symptomer. Hos de fleste gjør det heldigvis ikke det, men hos enkelte kan skaden gi ulike symptomer og av og til skade. Denne pasientgruppen trenger en god klinisk undersøkelse i tillegg til riktig oppfølging.

Hvilke skader kan nakkesleng medføre?

Den vanligste form for skade er en overstrekk av muskulaturen på fremsiden og baksiden av nakken, og leddlåsninger i nakkesøylen med påfølgende betennelsestilstander. Med betennelser mener vi at enkelte strukturer blir irriterte og overfølsomme og er opphav til smerte. Som regel vil ingen av disse feilene synes verken på røntgen eller MR. Likevel kan skadene lokaliseres når man undersøker området. Muskulaturen vil føles svært stram og øm, og terapeuten vil kunne kjenne om leddene er fastlåst. Hvis slike funksjonsfeil ikke blir behandlet, kan de forårsake kroniske plager.

Hos noen er skadene langt mer alvorlige, og pasienten kan ha avrivninger av muskulatur, leddbåndskader, skader på mellomvirvelskive og nerverøtter, og brudd på nakkevirvler. Hjernerystelse kan også være en komplikasjon.

Symptomer

For å forstå symptomene til pasienter med nakkesleng-skade, er det en forutsetning at man forstår samspillet mellom nakkevirvler, muskulatur og nervesystemet. Disse strukturene påvirker hverandre gjensidig, og en feil i et område kan forårsake symptomer i andre områder. For eksempel gir nakkevirvlene kontinuerlig informasjon til lillehjernen og øyemusklene om sin posisjon.
Selv om dette bare en liten del av de mekanismer som kontrollerer balanse og syn, er det mange eksempler på hvordan nedsatt bevegelighet i nakkens virvler kan forårsake synsforstyrrelse og svimmelhet. Symptomene vil derfor være direkte relatert til de strukturer som er skadet. Typiske symptomer er nakkesmerter, stivhet, nummenhet, balanseproblemer, konsentrasjonsvansker, synsforstyrrelser, hodepine m.m.

Undersøkelsen

Individuell vurdering er en forutsetning for en riktig diagnose og et vellykket behandlingsresultat.

Klinisk undersøkelse

En klinisk og nevrologisk undersøkelse er viktig. En dyktig terapeut kjenner om det foreligger betennelse, hevelse, virvellåsninger, triggerpunkter, kjevespenninger osv. I tillegg kan det være nødvendig med supplerende undersøkelser som røntgen, MR, nevrografi (måler nervenes evne til å lede impulser), EMG (måler muskulaturens aktivitet).

Video

Årsakene til de ulike symptomene kan være mange. Nedenfor finner du en oversikt over skader og funksjonsfeil som følge av nakkesleng:

  • Leddlåsninger/subluksasjoner

    Fastlåste ledd eller ledd med nedsatt bevegelighet i nakkesøylen er en av de vanligste konsekvenser av nakkeslengskade. Leddlåsninger synes ikke på røntgenbilder, men lokaliseres lett av en terapeut med spesialisering innenfor manipulasjonsbehandling.

  • Muskelspenninger

    Kan fort oppstå som følge av overstrekk av en eller flere muskler.

  • Myoser

    Er "knuter" i muskulaturen som gir smerte og ubehag. De er lette å oppdage, og behandles best med muskelterapi eller akupunktur.

  • Triggerpunkter

    Er spesifikke knuter i muskler og senefester som forårsaker utstrålende smerter. Triggerpunkter i nakken kan ofte forårsake sterke hodesmerter.

  • Betennelser eller inflammasjon

    Når muskler eller annet vev blir overstrukket, kan det oppstå en akutt irritasjon som forårsaker mye smerte. Noen ganger kan det også være hevelse og varme i vevet som følge av dette. Betennelser må ikke forveksles med infeksjoner (som skyldes bakterier eller virus). Nesten alle som har smerte, har også en viss grad av betennelse eller irritasjon. Betennelser kan behandles på flere måter. Vanligst er kortisoninjeksjoner, betennelsesdempende medisiner og intramuskulær stimulering (IMS).

  • Nedsatt kraft

    Hvis en nerve kommer i klem som følge av en nakkeslengskade, kan impulsene til muskulaturen bli svekket. I så fall vil muskulaturen miste noe av sin kraft.

  • Kjevespenninger

    Når hodet slynges bakover og fremover i løpet av et tiendedels sekund, kan det oppstå stor belastning på kjevemuskulaturen. Noen av kjevemusklene er festet både på kraniet og kjevebenet og har indirekte forbindelse med nakkevirvler og nakkemuskler. Det er grunnen til at man alltid må se nakken, kraniet og kjeven under ett når man skal behandle pasienter med kjevespenninger.

  • Skiveprolaps

    På grunn av den kraftige belastningen som oppstår i forbindelse med en nakkesleng, kan skiven mellom virvlene sprekke og skivekjernen presses ut. Dette kalles prolaps. Akutte og store prolapser kan irritere nerverøtter og forårsake sterke smerter, i verste fall lammelser. Likevel er det slik at nesten 50% av befolkningen har prolaps uten at dette forårsaker smerter.

  • Skiveprotrusjon

    Mellomvirvelskiver kan også hovne opp og irritere nerverøtter.

  • Diskogene smerter

    Oppstår når smertefibrene i det ytterste laget av mellomvirvelskivene blir utsatt for irritasjon, enten på grunn av sprekkdannelser i skiven, eller når skivekjernen presses frem- eller bakover ved bestemte typer aktiviteter.

  • Kraniefeil

    Til kraniet er det festet både nakke- og kjevemuskler. Derfor kan det som følge av nakkesleng oppstå spenninger mellom hinner, muskulatur og kranium etter nakkeslengskade. Dette kan forårsake hodepine, svimmelhet, øresus og redusert allmenntilstand

  • Muskelatrofi

    Betyr at en muskel blir mindre i størrelse. Hos pasienter med nakkeslengskade skyldes dette som regel prolaps som trykker på nerven til muskulaturen i armen. Hvis en muskel blir mindre etter en slik skade bør man vurdere operasjon raskest mulig.

  • Psykosomatiske plager

    Det er ikke til å undres over at noen og enhver kan føle at det er en stor psykisk belastning å gå fra å være frisk og aktiv til å bli sykemeldt og inaktiv etter en nakkeslengskade. Mange pasienter med nakkeslengskade har "rare" nevrologiske symptomer som er skremmende, og tanken på at disse kanskje ikke forsvinner kan sette i gang mange negative tankemønstre som forsterker symptomene. Hos andre kan en vanskelig livssituasjon forut for skaden disponere for et vanskelig sykdomsforløp. Derfor skal man ikke undervurdere behovet kognitiv terapi hos denne pasientgruppen.

  • Instabilitet

    Skader på leddbånd kan lett oppstå i forbindelse med nakkeslengskade. En slik skade gjør at leddflatene har en tendens til å skli fra hverandre på grunn av svak muskulatur eller skader på leddbånd.

Terapeutene på Klinikk for Alle har kjennskap til de fleste behandlingsmetoder som kan være aktuelle for pasienten med skade etter nakkesleng. Det er derfor det er terapeuten som undersøker pasienten, stiller diagnose og også skreddersyr det tverrfaglige behandlingsopplegget. Det er også denne terapeuten som vanligvis koordinerer den videre behandlingen. På denne måten vil pasienten føle seg vel ivaretatt og ikke oppleve at forskjellige terapeuter gir uttrykk for forskjellige oppfatninger.

  • Manipulasjon

    Er spesifikke grep terapeuten utfører for å løse opp ledd med nedsatt bevegelighet. Manipulasjonsbehandling virker raskt og vanligvis merker man bedre bevegelighet ganske kort tid etter behandling. Manipulasjonsbehandling er effektiv mot låsninger i nakke, rygg og bekken, men også på ledd i ekstremitetene; skulder, albue, håndledd, hofter, knær, ankler, føtter, tær og fingre. 

  • Triggerpunktbehandling

    Når man trykker på «aktive» triggerpunkter, reproduserer man den smerten pasienten plages av til vanlig. Det finnes flere metoder for å behandle triggerpunkter. Den vanligste er å trykke hardt på punktet i ett til to minutter inntil smerten avtar. Triggerpunkter kan også behandles med IMS, kortisoninjeksjoner, trykkbølgebehandling samt en rekke andre metoder.

  • Posisjonell frigjøring (strain)

    En effektiv behandlingsmetode for å fjerne kroniske og akutte muskelspenninger. Anspente muskler holdes i den stillingen som gir mest smertelindring, samtidig som terapeuten stimulerer muskulaturen.

  • Traksjonsbehandling

    En behandlingsmetode som brukes på pasienter som har utstrålende smerter i setet eller i bena på grunn av prolaps eller skiveprotrusjon, eller spinal stenose.

  • IMS, intramuskulær stimulering

    En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av.

  • Behandling med aktivator

    Aktivator er et behandlingsinstrument som kiropraktorer bruker for å løsne på fastlåste ledd og stram muskulatur uten å bruke manipulasjonsbehandling. Ved å trykke på aktivatoren påfører man pasienten mange små hurtige «slag» som løsner på leddet og bedrer funksjonen i muskulaturen.

  • Slyngetrening

    Ved hjelp av «slynger» blir pasienten tvunget til å bruke små, stabiliserende muskler som er viktige for normal bevegelighet og stabilitet.

  • Mensendiecktrening

    En spesialisert form for trening som pasienten gjør i samarbeid med fysioterapeut. Treningen skaper større bevissthet om kroppsholdning. Den gir bedret motorisk kontroll.

  • Medikamentell smertebehandling

    Noen pasienter har nytte av å ta medisiner som en del av behandlingen. Enkelte vil måtte bruke smertestillende medisiner en lengre periode, kanskje resten av livet. Medikamentene reduserer smerteopplevelsen på ulike måter, for eksempel ved å dempe aktiviteten i nervesystemet eller ved å ta bort den betennelsesreaksjonen mange pasienter har når de er smertepåvirket. Uansett medisinering er det viktig at dette gjøres under veiledning av pasientens fastlege eller en smertelege i samarbeid med terapeuten. Et grunnprinsipp innenfor smertebehandling er «føre var». Det vil si at det alltid lønner seg å dempe smerten og betennelsen så tidlig som mulig. På den måten vil en trenge mindre medikamenter og reduserer sjansen for at smertene blir kroniske.

  • Akupunktur

    En gammel kinesisk behandlingsform med lange tradisjoner. Akupunkturens smertedempende effekt er godt dokumentert. I tillegg har behandlingen god effekt på blodsirkulasjonen, mage- og tarmsystemet, immunforsvaret og den psykiske helsen.v

  • Kjevebehandling

    Når man skal behandle kjeveleddet og tilhørende muskulatur, må man alltid ta nakken og kraniet med i betraktning. Disse tre strukturene påvirker hverandre likeverdig, og en funksjonsfeil i ett område vil ofte forårsake funksjonsfeil i de andre områdene. Kjeve-, nakke- og hodebunnsmuskulaturen trenger derfor ofte spesifikk massasje i tillegg til manipulasjonsbehandling av nakkevirvlene. Mange må også bruke en tilpasset bittskinne i en periode for å avspenne bittet. I spesielle tilfeller kan det være nødvendig å slipe ned forhøyde kroner eller fyllinger hos en tannlege. Slik behandling gjøres vanligvis at kiropraktor eller osteopat.

  • Kortisoninjeksjoner

    Kortison er et viktig hormon med mange funksjoner. Kroppen produserer ikke alltid nok kortison selv til å ta hånd om betennelser som forårsaker smerter. Vår erfaring viser at mange pasienter med kroniske smerter også har kroniske betennelser, og at det er først når de blir kvitt betennelsen, at de blir symptomfrie. Kortison tynnes alltid ut med lokalbedøvelse før den injiseres. Koritson har liten virkning når den settes i en muskel. Det settes i sener, senefester/ utspring, slimposer, ledd, leddkapsel, nerver og nerverøtter.

  • Kraniebehandling

    Manuelle teknikker som brukes for å avspenne muskulatur og hinner i hodebunnen.

  • Bittskinne

    Det finnes flere typer bittskinner på markedet. Bittskinner brukes bare om natten og er som regel bare et midlertidig hjelpemiddel som sammen med andre behandlingsmetoder hjelper å normalisere kjeve- og bittfunksjonen.

  • Nakkekrave

    I den akutte fasen etter en nakkeslengskade kan muskulaturen i området være både betent og spastisk. Det kan være nødvendig å stabilisere området for å unngå ytterligere skade. Bare i sjeldne tilfeller er det nødvendig å bruke nakkekrave i mer enn 1–2 uker.

  • Samtaleterapi/psykoterapi

    Det finnes en rekke ulike retninger innenfor samtale- og psykoterapi. Det er viktig at terapeuten har kontakt med både tradisjonelle og utradisjonelle behandlere innenfor dette fagområdet, slik at pasienten får flere alternativer dersom denne type terapi skulle være nødvendig. Erfaring viser at det er viktigere at terapeuten og pasienten kommuniserer godt, enn at terapeuten benytter seg av den eller den metode.

  • Nevrologisk trening

    Denne type trening har til hensikt å bedre eller gjenopprette normal funksjon i skadde eller understimulerte nervebaner. Treningen gjøres under veiledning av fysioterapeut eller kiropraktor.