Behandlingsformer - Isjias

Behandling for isjias

Terapeutene på Klinikk for Alle vil opptre som din rådgiver og skreddersy et tverrfaglig behandlingsopplegg spesielt tilpasset deg og dine plager.

De vanligste behandlingsformene for isjias

Dette er en oversikt over de behandlingsformene man vanligvis har best resultater med på pasienter med isjias. I noen tilfeller er det er nødvendig å kombinere flere behandlinger samtidig for å lykkes.

Terapeutene på Klinikk for Alle vil ofte kombinere flere behandlingsformer som så raskt som mulig
skal redusere trykket på nerveroten og normalisere funksjonen i bekken, korsrygg
og omkringliggende muskulatur. Slik får du den beste behandlingen for isjias.

  • Traksjonsbehandling

    En behandlingsmetode som brukes på pasienter med isjias som har utstrålende smerter i setet eller i bena på grunn av prolaps eller skiveprotrusjon, eller spinal stenose.

  • Triggerpunktbehandling

    Når man trykker på «aktive» triggerpunkter, reproduserer man den smerten pasienten plages av til vanlig og denne smerten kan minne om isjias. Det finnes flere metoder for å behandle triggerpunkter. Den vanligste er å trykke hardt på punktet i ett til to minutter inntil smerten avtar. Triggerpunkter kan også behandles med IMS, kortisoninjeksjoner, trykkbølgebehandling samt en rekke andre metoder.

  • IMS, intramuskulær stimulering

    En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av. Dette fungerer godt på sekundære isjias plager.

  • Medikamentell smertebehandling

    Noen pasienter har nytte av å ta medisiner som en del av behandlingen av isjias. Enkelte vil måtte bruke smertestillende medisiner en lengre periode, kanskje resten av livet. Medikamentene reduserer smerteopplevelsen på ulike måter, for eksempel ved å dempe aktiviteten i nervesystemet eller ved å ta bort den betennelsesreaksjonen mange pasienter har når de er smertepåvirket med isjias. Uansett medisinering er det viktig at dette gjøres under veiledning av pasientens fastlege eller en smertelege i samarbeid med terapeuten. Et grunnprinsipp innenfor smertebehandling er «føre var». Det vil si at det alltid lønner seg å dempe smerten og betennelsen så tidlig som mulig. På den måten vil en trenge mindre medikamenter og reduserer sjansen for at smertene med isjias blir kroniske.

  • Akupunktur

    En gammel kinesisk behandlingsform med lange tradisjoner. Akupunkturens smertedempende effekt er godt dokumentert. I tillegg har behandlingen god effekt på blodsirkulasjonen, mage- og tarmsystemet, immunforsvaret og den psykiske helsen.

  • Kortisoninjeksjoner

    Kortison er et viktig hormon med mange funksjoner. Kroppen produserer ikke alltid nok kortison selv til å ta hånd om betennelser som forårsaker smerter. Vår erfaring viser at mange pasienter med kroniske smerter også har kroniske betennelser, og at det er først når de blir kvitt betennelsen, at de blir symptomfrie. Kortison tynnes alltid ut med lokalbedøvelse før den injiseres. Koritson har liten virkning når den settes i en muskel. Det settes i sener, senefester/ utspring, slimposer, ledd, leddkapsel, nerver og nerverøtter. Derfor kan dette ha en positiv effekt på isjias.

  • Korsett

    I den akutte fasen av isjias kan det for noen være en god støtte å bruke korsett for å avlaste belastningen på mellomvirvelskiven og muskulaturen.

  • Nerverotsblokkade

    Utføres på pasienter som har strålingssmerter på grunn av prolaps eller isjias. En nål føres inn mot prolapset, og ved hjelp av røntgengjennomlysning sprøyter man lokalbedøvelse og kortison inn mot rotkanalen for å dempe betennelsen i området. Mange opplever ganske umiddelbar effekt med denne behandlingen og kan spare uker og måneder med sykeleie.

  • Epidural

    Kan av og til benyttes for å redusere eller ta bort smerter i korsryggen og bena (isjias). Epidural virker på ca. 50% av pasientene fordi kortisonet demper produksjonen av de stoffene som forårsaker betennelse. Behandlingen har sjelden varig effekt, men kan være svært nyttig i en akuttsituasjon for å redusere smerten og for at pasienten skal komme i gang med annen behandling. Når man utfører en epidural, injiserer man kortison i epiduralrommet, som er fylt med fett og mange blodårer. Inngrepet tar 15–30 minutter. Pasienten kan vanligvis gå hjem en halv time etter inngrepet. Epidural innebærer sjelden noen risiko for pasienten, selv om det har vært rapportert om tilfeller av nerveskader og infeksjoner i forbindelse med inngrepet.

  • Operasjon

    • Det foreligger en del tilfeller der det kan være påkrevd å utføre et operativt inngrep for å fjerne trykket på nerveroten. Dette er tilfeller der pasienten opplever akutte problemer med å late vannet, blir slapp i endetarmsåpningen eller mister betydelig kraft i foten eller benet. Slike tilfeller skal aldri undervurderes og krever øyeblikkelig vurdering av ryggkirurg.