Isjias - behandling av smerter

Isjias

Symptomer

Isjias betyr smerter langs isjiasnerven på grunn av prolaps eller andre faktorer som forårsaker press
på isjiasnerven. Nerven som går på baksiden av låret deler seg i to ved kneet og strekker seg videre helt ned til foten. Nerven er sammensatt av flere nerverøtter som har sitt utspring i nederste del av ryggmargen. Når en av nerverøttene i ryggmargen kommer i klem kan det forårsake sterke smerter langs hele nervens forløp.

Smertene i seg selv fra isjias kan i enkelte tilfeller være nesten uutholdelige og for mange kan det være vanskelig å finne stillinger som gir smertelindring. I noen tilfeller kan det være at isjias gir så mye trykk på nerveroten at nerveimpulsene frem til muskulaturen blir redusert eller avskåret og i så fall vil man merke at man blir svakere i bestemte muskelgrupper. Det vanligste er at man mister evnen til å stå på hælen eller tærne. Slike symptomer er alvorlige og må behandles med kirurgi umiddelbart. I enda mer alvorlige tilfeller av isjias kan man oppleve at det blir vanskelig å late vannet eller at man blir slapp i endetarmsåpningen i tillegg til nummenhet og nedsatt følelse på innsiden av lårene.

Gode råd

Ved akutt isjias er det vesentlig at man respekterer smerten og holder seg i ro. De fleste som får uutholdelige smerter eller lammelser har som regel merket symptomer i lang tid uten å ta dette alvorlig. Nedsatt kraft er alltid et varsel om at trykket på nerven er stort og at det haster med å få behandling.

Undersøkelsen

Individuell vurdering isjias er en forutsetning for en riktig diagnose og et vellykket behandlingsresultat.
Isjias pasienter trenger å komme til undersøkelse så raskt som mulig for å forsikre seg om at det ikke er i ferd med å oppstå skade på nerverøtter som kan forårsake varige lammelser eller nedsatt kraft. Ved hjelp av en god klinisk undersøkelse er det som regel enkelt for terapeuten å konstatere om det foreligger prolaps og hvilke tiltak som må igangsettes for å bli frisk.

Man trenger vanligvis ikke CT eller MR for å finne ut av dette om man har isjias. Den kliniske undersøkelsen er viktig og terapeuten vil i løpet av de undersøkelsen undersøke alle ledd, muskler og nerver som kan forårsake de symptomene pasienten lider av. Deretter vil han skreddersy et hurtigvirkende behandlingsopplegg der han kombinerer de mest effektive behandlingsmetodene mot isjias.

Video

Som regel er det flere faktorer som til sammen forårsaker isjias.
Under finner du en oversikt over de forskjellige typene plager som kan forårsake isjias.

  • Ledd-låsninger

    Nedsatt bevegelighet i ledd i korsryggen er en av de vanligste årsakene til smerter og plager i dette området. Leddlåsninger synes ikke på røntgenbilder, men lokaliseres lett av en kiropraktor. Manipulasjonsbehandling er det mest effektive.Disse kan ligne på isjias.

  • Muskelspenninger

    Piriformismuskelen er en liten muskel i setemuskulaturen som kan, når den blir stram, forårsake trykk på isjias-nerven og være årsak til utstrålende smerter ned i benet. Denne muskelen behandles best med muskelterapi og akupunktur. Behandlingen gir som regel raske resultater.

  • Triggerpunkter

    Mange får feilaktig diagnosen isjias fordi de har utstrålende smerter ned i benet. Imidlertid er det en rekke andre forhold som kan forårsake slike smerter. En av de mest vanlige årsakene er triggerpunkter i setemuskulaturen. Triggerpunkter er "knuter" i muskulaturen som gir utstrålende smerter etter et bestemt mønster og noen av de som er lokalisert i setet kan forårsake sterke smerter og ilinger ned i benet. Det er en enkel sak å lokalisere og behandle triggerpunkter.

  • Betennelser eller inflammasjon

    Den reaksjonen som skjer ved isjias i vevet omkring prolapset og nerveroten som følge av den akutte irritasjonen som oppstår når mellomvirvelskiven sprekker og skivekjernen presses ut. Betennelser kan behandles på flere måter. Vanligst er kortisoninjeksjoner og betennelsesdempende medisiner.

  • Skiveprolaps

    Når skiven mellom virvlene sprekker og skivekjernen presses ut, kalles det prolaps. Dette blir også ofte kalt isjias. Akutte og store prolapser kan irritere nerverøtter og forårsake sterke smerter, i verste fall lammelser. Likevel er det slik at nesten 50% av befolkningen har prolaps uten at dette forårsaker smerter.

  • Muskelatrofi

    Ved kraftig isjias kan trykket på nerveroten være så stort at nerveimpulsene til muskulaturen blokkert. Dette vil raskt forårsake nedsatt kraft eller lammelser man vil raskt kunne observere at muskulaturen minker i størrelse. Dette er alvorlig og krever umiddelbare tiltak.

  • Skiveprotrusjon

    Noen ganger hovner skiven opp og forårsaker betydelig irritasjon på nerveroten som har sitt utspring i ryggmargen. Dette kan da gi isjias.

  • Spinal stenose og sirkulasjonsforstyrrelser

    Andre årsaker til isjias eller smerter i benet kan være spinal stenose som betyr at ryggmargskanalen er trang på grunn av forkalkninger og forårsaker trykk på nerverøtter som går til benet. Spinal stenose kan i startfasen behandles med traksjonsbehandling, akupunktur og muskelterapi, men på sikt må mange opereres fordi forkalkningene fortsetter og kanalen blir trangere. Smerter i benet kan også oppstå på grunn av sirkulasjonsforstyrrelser.

Behandling for isjias

Terapeutene på Klinikk for Alle vil opptre som din rådgiver og skreddersy et tverrfaglig behandlingsopplegg spesielt tilpasset deg og dine plager.

De vanligste behandlingsformene for isjias

Dette er en oversikt over de behandlingsformene man vanligvis har best resultater med på pasienter med isjias. I noen tilfeller er det er nødvendig å kombinere flere behandlinger samtidig for å lykkes.

Terapeutene på Klinikk for Alle vil ofte kombinere flere behandlingsformer som så raskt som mulig
skal redusere trykket på nerveroten og normalisere funksjonen i bekken, korsrygg
og omkringliggende muskulatur. Slik får du den beste behandlingen for isjias.

  • Traksjonsbehandling

    En behandlingsmetode som brukes på pasienter med isjias som har utstrålende smerter i setet eller i bena på grunn av prolaps eller skiveprotrusjon, eller spinal stenose.

  • Triggerpunktbehandling

    Når man trykker på «aktive» triggerpunkter, reproduserer man den smerten pasienten plages av til vanlig og denne smerten kan minne om isjias. Det finnes flere metoder for å behandle triggerpunkter. Den vanligste er å trykke hardt på punktet i ett til to minutter inntil smerten avtar. Triggerpunkter kan også behandles med IMS, kortisoninjeksjoner, trykkbølgebehandling samt en rekke andre metoder.

  • IMS, intramuskulær stimulering

    En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av. Dette fungerer godt på sekundære isjias plager.

  • Medikamentell smertebehandling

    Noen pasienter har nytte av å ta medisiner som en del av behandlingen av isjias. Enkelte vil måtte bruke smertestillende medisiner en lengre periode, kanskje resten av livet. Medikamentene reduserer smerteopplevelsen på ulike måter, for eksempel ved å dempe aktiviteten i nervesystemet eller ved å ta bort den betennelsesreaksjonen mange pasienter har når de er smertepåvirket med isjias. Uansett medisinering er det viktig at dette gjøres under veiledning av pasientens fastlege eller en smertelege i samarbeid med terapeuten. Et grunnprinsipp innenfor smertebehandling er «føre var». Det vil si at det alltid lønner seg å dempe smerten og betennelsen så tidlig som mulig. På den måten vil en trenge mindre medikamenter og reduserer sjansen for at smertene med isjias blir kroniske.

  • Akupunktur

    En gammel kinesisk behandlingsform med lange tradisjoner. Akupunkturens smertedempende effekt er godt dokumentert. I tillegg har behandlingen god effekt på blodsirkulasjonen, mage- og tarmsystemet, immunforsvaret og den psykiske helsen.

  • Kortisoninjeksjoner

    Kortison er et viktig hormon med mange funksjoner. Kroppen produserer ikke alltid nok kortison selv til å ta hånd om betennelser som forårsaker smerter. Vår erfaring viser at mange pasienter med kroniske smerter også har kroniske betennelser, og at det er først når de blir kvitt betennelsen, at de blir symptomfrie. Kortison tynnes alltid ut med lokalbedøvelse før den injiseres. Koritson har liten virkning når den settes i en muskel. Det settes i sener, senefester/ utspring, slimposer, ledd, leddkapsel, nerver og nerverøtter. Derfor kan dette ha en positiv effekt på isjias.

  • Korsett

    I den akutte fasen av isjias kan det for noen være en god støtte å bruke korsett for å avlaste belastningen på mellomvirvelskiven og muskulaturen.

  • Nerverotsblokkade

    Utføres på pasienter som har strålingssmerter på grunn av prolaps eller isjias. En nål føres inn mot prolapset, og ved hjelp av røntgengjennomlysning sprøyter man lokalbedøvelse og kortison inn mot rotkanalen for å dempe betennelsen i området. Mange opplever ganske umiddelbar effekt med denne behandlingen og kan spare uker og måneder med sykeleie.

  • Epidural

    Kan av og til benyttes for å redusere eller ta bort smerter i korsryggen og bena (isjias). Epidural virker på ca. 50% av pasientene fordi kortisonet demper produksjonen av de stoffene som forårsaker betennelse. Behandlingen har sjelden varig effekt, men kan være svært nyttig i en akuttsituasjon for å redusere smerten og for at pasienten skal komme i gang med annen behandling. Når man utfører en epidural, injiserer man kortison i epiduralrommet, som er fylt med fett og mange blodårer. Inngrepet tar 15–30 minutter. Pasienten kan vanligvis gå hjem en halv time etter inngrepet. Epidural innebærer sjelden noen risiko for pasienten, selv om det har vært rapportert om tilfeller av nerveskader og infeksjoner i forbindelse med inngrepet.

  • Operasjon

    • Det foreligger en del tilfeller der det kan være påkrevd å utføre et operativt inngrep for å fjerne trykket på nerveroten. Dette er tilfeller der pasienten opplever akutte problemer med å late vannet, blir slapp i endetarmsåpningen eller mister betydelig kraft i foten eller benet. Slike tilfeller skal aldri undervurderes og krever øyeblikkelig vurdering av ryggkirurg.