Smerter i hofte og bekken? Få hjelp av kiropraktor

Hoftesmerter & Bekkensmerter

Hoftesmerter eller bekkensmerter?

Det er et nært samspill mellom funksjonen i bekkenet og funksjonen i hofteleddene. Ofte ser vi pasienter som tror de har problemer med hoftene, når faktum er at ledd i bekkenet skaper problemene.

Skjevt eller stivt bekken kan føre til nedsatt bevegelighet i hofteleddene og visa versa. Derfor må begge områder vurderes nøye for å finne om den egentlige årsaken til plagene er bekkensmerter eller hoftesmerter. 

Skjevt eller stivt bekken er langt vanligere enn det mange tror og skyldes som regel fall eller overbelastninger. Når bekkenet ikke fungerer normalt kan dette forårsake smerter i setemuskulaturen, lysken, hoftene og stråling ut i bena. Nedsatt bevegelighet i hofteleddene forårsaker som regel smerter lokalt rundt hofteleddet og på innsiden eller utsiden av lårene. Nedsatt bevegelighet i hofteleddene kan også forårsake betennelser i omkringliggende muskulatur og sener, og man blir ofte ikke kvitt plagene før betennelsen blir fjernet. Både bekken- og hofteledd kan manipuleres av kiropraktor for å gjenopprette normal bevegelighet, men det er like viktig å supplere med annen behandling for å unngå tilbakefall.

VIL DU VITE MER OM BEKKENLØSNING? SJEKK VIDEOEN UNDER

Video

Årsaker til vondt i bekken og hofte:

  • Ledd-låsninger

    Nedsatt bevegelighet i ledd i rygg- og nakkesøylen er en av de vanligste årsakene til smerter og plager i dette området. Leddlåsninger synes ikke på røntgenbilder, men lokaliseres lett av våre terapeuter. Manipulasjonsbehandling er det mest effektive.

  • Muskelspenninger

    Er økt, unormal aktivitet i en muskel. Dette kan skyldes leddlåsninger, betennelser eller ubalanse i nervesystemet.

  • Myoser

    Er "knuter" i muskulaturen som gir smerte og ubehag. De er lette å oppdage, og behandles best med muskelterapi, akupunktur eller sterilvannsinjeksjoner.

  • Triggerpunkter

    Er knuter i muskler og senefester som forårsaker strålesmerter til andre områder.

  • Betennelser eller inflammasjon

    Er den reaksjonen som skjer i vevet som følge av en akutt eller kronisk irritasjon. Noen ganger kan det være hevelse og varme i vevet som følge av dette, men betennelser må ikke forveksles med infeksjoner (som skyldes bakterier eller virus). Nesten alle som har smerte, har også en viss grad av betennelse eller irritasjon. Betennelser kan behandles på flere måter. Vanligst er kortisoninjeksjoner, betennelsesdempende medisiner (NSAID), trykkbølgebehandling og intramuskulær stimulering (IMS). De fleste betennelsene går over av seg selv.

  • Holdningsforandringer

    Forandringer i kroppsholdning på grunn av dårlige arbeidsstillinger og/eller funksjonsfeil i muskel- eller skjelettsystemet.

  • Nedsatt bevegelighet

    Over tid kan ledd og tilhørende muskulatur stivne på grunn av feilbelastning eller for lite belastning. Dette kan forårsake smerter og spenninger i tillegg til kompensasjoner i andre kroppsdeler. Nedsatt bevegelighet kan også komme som følge av sykdomsprosesser (for eksempel slitasjegikt og leddgikt) eller skader.

  • Tendinitter

    Senebetennelse er den vanligste formen for betennelse. Kroniske senebetennelser kalles tendinoser. Den mest effektive behandlingen synes å være trykkbølgebehandling.

  • Forkalkninger

    I rygg- og nakkesøylen forårsaker disse som regel ikke smerte og deres betydning er sterkt overdrevet. Forkalkninger og slitasje i ekstremitetsledd som skuldre, hofter og knær kan forårsake betydelig mer smerte og irritasjon. Enkelte ganger må et operativt inngrep til for å løse problemet. Ortopediske kirurger er spesialister på dette.

  • Benlengdeforskjell

    De fleste kan ha en liten benlengdeforskjell uten at det forårsaker symptomer. Det er først når benlengdeforskjellen er mer enn 5–7 mm og pasienten i tillegg har en tydelig skjevhet i ryggsøylen at man vurderer å bruke innleggssåle for å korrigere dette. Noen ganger kan benlengdeforskjellen være «funksjonell» det vil si at den er et resultat av låsninger og stram muskulatur i bekkenet. I så fall vil benlengden normaliseres når terapeuten har gjenopprettet normal funksjon i bekkenet.

  • Skiveprolaps

    Når skiven mellom virvlene sprekker og skivekjernen presses ut, kalles det prolaps. Akutte og store prolapser kan irritere nerverøtter og forårsake sterke smerter, i verste fall lammelser. Likevel er det slik at nesten 50 % av befolkningen har prolaps uten at dette forårsaker smerter.

  • Hofteleddsslitasje

    Slitasje i hofteleddet vil over tid gi sterkt nedsatt bevegelighet og smerter. Det er dessverre lite man kan gjøre for å reversere situasjonen, men i årene forut for en operasjon kan man som regel lindre smerten betydelig med tverrfaglig behandling. Det innebærer blant annet manipulasjon, trykkbølgebehandling, akupunktur, mobilisering og betennelsesdempende medisiner.

Behandlingsformer for vondt i bekken og hofte:

  • Manipulasjon

    Er spesifikke grep terapeuten utfører for å løse opp ledd med nedsatt bevegelighet. Manipulasjonsbehandling virker raskt og vanligvis merker man bedre bevegelighet ganske kort tid etter behandling. Manipulasjonsbehandling er effektiv mot låsninger i nakke, rygg og bekken, men også på ledd i ekstremitetene; skulder, albue, håndledd, hofter, knær, ankler, føtter, tær og fingre.

  • Triggerpunktbehandling

    Når man trykker på «aktive» triggerpunkter, reproduserer man den smerten pasienten plages av til vanlig. Det finnes flere metoder for å behandle triggerpunkter. Den vanligste er å trykke hardt på punktet i ett til to minutter inntil smerten avtar. Triggerpunkter kan også behandles med IMS, kortisoninjeksjoner, trykkbølgebehandling samt en rekke andre metoder.

  • Muskulering

    Dyp massasje langs muskelfibrene i kombinasjon med tøyning av muskulaturen. Behandlingen gjenoppretter større mykhet i tillegg til at den fjerner spenninger og smerte som har bygd seg opp over tid.

  • Dybdemassasje

    Kraftig og dyp massasje som bryter opp spenninger og muskelknuter. Teknikken brukes både på langs og på tvers av muskelfibrene. Denne metoden benyttes sjelden på pasienter med akutt skade.

  • IMS - intramuskulær stimulering

    En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av.

  • Trykkbølgebehandling

    Trykkbølger er en serie med hurtige slag som trenger opptil 35 mm under huden og løser opp kroniske betennelser i muskulatur og senefester. Dette er en metode som sjelden benyttes på pasienter med akutte skader.

  • MTT, medisinsk treningsterapi

    Dette er en spesifikk form for trening som gjøres etter at smertene er borte og normal funksjon er gjenopprettet. Treningen bedrer kroppsholdningen og styrker stabiliserende muskulatur.

  • Slyngetrening

    Ved hjelp av «slynger» blir pasienten tvunget til å bruke små, stabiliserende muskler som er viktige for normal bevegelighet og stabilitet.

  • Kinesiotaping

    I Kinesiotape-metoden bruker vi den elastiske tapen over og rundt musklene slik at den støtter og assisterer musklene og motvirker overspenning. Tapen legges på huden med forskjellige patenterte teknikker. Målet med tapen er å stimulere muskulaturen til å arbeide mer eller mindre. Tapen kan også benyttes til å redusere belastningen på bånd og ligamenter. Kinesiotape metoden brukes sjelden alene, men som et supplement til annen behandling.

  • Mensendiecktrening

    En spesialisert form for trening som pasienten gjør i samarbeid med fysioterapeut. Treningen skaper større bevissthet om kroppsholdning. Den gir bedret motorisk kontroll.

  • Medikamentell smertebehandling

    Noen pasienter har nytte av å ta medisiner som en del av behandlingen. Enkelte vil måtte bruke smertestillende medisiner en lengre periode, kanskje resten av livet. Medikamentene reduserer smerteopplevelsen på ulike måter, for eksempel ved å dempe aktiviteten i nervesystemet eller ved å ta bort den betennelsesreaksjonen mange pasienter har når de er smertepåvirket. Uansett medisinering er det viktig at dette gjøres under veiledning av pasientens fastlege eller en smertelege i samarbeid med terapeuten. Et grunnprinsipp innenfor smertebehandling er «føre var». Det vil si at det alltid lønner seg å dempe smerten og betennelsen så tidlig som mulig. På den måten vil en trenge mindre medikamenter og reduserer sjansen for at smertene blir kroniske.

  • Akupunktur

    En gammel kinesisk behandlingsform med lange tradisjoner. Akupunkturens smertedempende effekt er godt dokumentert. I tillegg har behandlingen god effekt på blodsirkulasjonen, mage- og tarmsystemet, immunforsvaret og den psykiske helsen.

  • Kortisoninjeksjoner

    Kortison er et viktig hormon med mange funksjoner. Kroppen produserer ikke alltid nok kortison selv til å ta hånd om betennelser som forårsaker smerter. Vår erfaring viser at mange pasienter med kroniske smerter også har kroniske betennelser, og at det er først når de blir kvitt betennelsen, at de blir symptomfrie. Kortison tynnes alltid ut med lokalbedøvelse før den injiseres. Koritson har liten virkning når den settes i en muskel. Det settes i sener, senefester/ utspring, slimposer, ledd, leddkapsel, nerver og nerverøtter.

  • Innleggssåle

    Som regel brukes en innleggs såle for å bygge opp et kort ben, eller på begge føtter dersom det foreligger en feilaktig fotstilling.