Ulike former for hodepine

Hodepine og migrene

Hodepine opptrer i ulike former

Det finnes mange former for hodepine og migrene, og enkelte eksperter hevder at så mange som 70 prosent av alle migrenepasienter ikke har fått riktig diagnose. Mange med migrene har også hodepine og i det medisinske miljøet har man vært opptatt av å klassifisere hodepiner i forskjellige kategorier som spenningshodepine, nakkehodepine, kronisk daglig hodepine osv.

Selv om mange hodepiner ligner hverandre, er det nesten ingen som er like. Et vellykket resultat er derfor avhengig av en individuell tilnærming til problemet. Mange pasienter opplever at hodepine eller migrene utløses av smerter i nakken, kjeven og skuldrene, mens andre opplever at lukter, matvarer eller hormonelle svingninger kan være utløsende årsak. Fordi det er så mange faktorer som kan utløse hodepine og migrene, bør terapeuten som utreder disse pasientene ha kunnskap om alle faktorene for å finne årsakene til pasientens hodepine.

Din rådgiver                                                                               

Ofte kan pasienter med like symptomer ha helt forskjellig utgangspunkt. Derfor har terapeutene på Klinikk for Alle påtatt seg rollen som rådgivere for deg med hodepine og migrene. Enten du trenger kiropraktor,legefysioterapimassasjeakupunkturopptrening eller andre behandlingsformer vil terapeuten gi deg råd slik at du kommer til riktig behandling med en gang. Han eller hun vil også sørge for henvisning til spesialister eller andre tilleggsundersøkelser dersom det skulle være nødvendig.

Hodepine- og migrene utredning på Klinikk for Alle Majorstuen

På Klinikk for Alle Majorstuen tilbyr Dr.med Sverre Sand utredning og behandling av hodepine-
og migrenepasienter.

Symptomer

Smertebildet hos hodepine- og migrenepasienter er svært variert. Mens noen er igjennom en rekke forstadier før migrenen slår ut, er det andre som får relativt akutte smerter uten særlig forvarsel. En migrene kan vare fra 4 til 72 timer, mens andre typer hodepine kan være mindre intense, lokalisert til bestemte områder i hodet og/eller tilstede nesten daglig.

Noen har smerter i hele hodet, mens andre har smerter i bestemte områder som for eksempel tinningen, rundt øyet, øret eller pannen. Alle disse symptomene gir verdifull informasjon til terapeuten som kjenner til de fleste faktorer som utløser hodepine og migrene.

De farligste signalene ved hodepine og migrene

Dersom du er usikker på hva hodepinen skyldes, bør du bestille time for nærmere utredning. Livstruende sykdommer som for eks. hjernesvulst, hjernehinnebetennelse og hjerneslag har hodepine som symptom.

Vi anbefaler at du øyeblikkelig går til lege hvis smerten har noen av disse formene:

  • Hvis hodepinen kommer plutselig, er intens og en type du aldri har hatt før.
  • Hvis hodepinen er gradvis økende.
  • Hvis hodepine etterfølges av feber.
  • Hvis du opplever nedsatt følelse eller lammelser av hodepinen.
  • Hvis hodepinen kommer for første gang etter at du har fylt 50 år. Hvis hodepinen kommer
    for første gang etter at du har fylt 50 år.
  • Hvis du har migrene som alltid opptrer på samme side av hode.

Undersøkelsen

Det kan være vanskelig og tidkrevende å evaluere hodepine og migrenepasienter. Mange av våre pasienter har gjennomgått dyre og unødvendige undersøkelser. Man har for eksempel sjelden nytte av CT eller MR undersøkelser. Utredninger hos nevrolog gir som regel få svar i forhold til hvilken behandling som best kan hjelpe pasienten.

Undersøkelse av hodepine og migrene

Den viktigste informasjonen får man gjennom anamnesen (samtalen) og den kliniske undersøkelsen. Den kliniske undersøkelsen innebærer blant annet at man kjenner på pasientens nakke, kjeveledd, skulder og halsmuskulatur samt kranium for å lokalisere feil som forklarer hodesmertene. Slike funksjonsfeil er ikke synlige på røntgen. En terapeut må derfor bruke god tid første gang for å lokalisere disse funksjonsfeilene da det er disse som danner en stor del av grunnlaget for den videre behandling. I anamnesen får man informasjon om andre faktorer som kan være årsak til hodepinen. Det være seg hormonelle forhold, kosthold og andre faktorer av betydning.

Video

Video

For å behandle hodepine og migrene er det en forutsetning at man forstår at årsakene kan være
mange og sammensatte.

Nedenfor er en liste over de vanligste årsakene til hodepine og migrene:

  • Låsninger/subluksasjoner

    Fastlåste ledd i nakkesøylen kan uten tvil forårsake hodepine og migrene. Slike låsninger synes ikke på røntgenbilder, men lokaliseres lett av en terapeut som er spesialisert innenfor manipulasjon, som for eksempel en kiropraktor. For å gjenopprette normal bevegelighet benytter kiropraktoren seg av spesifikk manipulasjonsbehandling.

  • Muskelspenninger og muskelknuter (myoser)

    Anspente muskler kan forekomme både i nakken og skuldrene hos denne pasientgruppen. Mange er ikke klar over at hodepine og migrene også kan utløses av anspente muskler i hodebunnen og at det ofte er like viktig å behandle denne muskulaturen for å bli frisk.

  • Triggerpunkter

    Er "knuter" i muskler og senefester som kan forårsaker sterke og utstrålende smerter i hele hodet. Triggerpunktene gir smerte etter et bestemt mønster og er som regel enkle å lokalisere.

  • Betennelser eller inflammasjon

    Mange pasienter har smerter fordi det er kronisk betennelse i nakkemuskulaturen eller i senefestene der de fester seg hodeskallen. Slike betennelser må ikke forveksles med infeksjoner (som skyldes bakterier eller virus). Betennelser kan behandles på flere måter. Vanligst er kortisoninjeksjoner, betennelsesdempende medisiner (NSAID), trykkbølgebehandling, akupunktur og intramuskulær stimulering (IMS).

  • Kjevespenninger

    Det er ikke uvanlig at kjevespenninger forårsaker "muskelknuter" og nedsatt bevegelighet i nakkevirvlene. Resultatet kan gi intens hodepine og migrene selv om pasienten ikke merker kjevespenningene.

  • Kraniefeil

    Kraniet er en komplisert elastisk struktur hvor det lett kan oppstå spenninger mellom hinner, muskulatur og skjelett. Dette kan forårsake hodepine, svimmelhet, øresus og redusert allmenntilstand.

  • Hormonelle forstyrrelser

    Særlig hos kvinner kan det forekomme hormonforstyrrelser som påvirker allmenntilstanden, og som kan forårsake hodepine eller migrene. De to vanligste problemene er lavt stoffskifte og for lav østrogen- og/eller progesteronproduksjon i forbindelse med overgangsalderen. Symptomene på hormonforandringer kan variere. Vektøkning, generelle smerter, hodepine, lite energi, treg mage, nedsatt immunforsvar og hetetokter er bare noen av symptomene.

  • Lavt blodsukker

    Mange pasienter har for høyt inntak av karbohydrater og dette kan over tid gjøre at man produserer for mye insulin som igjen forårsaker lavt blodsukker. Disse pasientene opplever ofte å få hodepine hvis de går for lenge uten mat. Den beste behandlingen er å redusere inntaket av karbohydrater samtidig som man spiser flere små måltider hver dag.

  • Matintoleranse

    Mange pasienter kan reagere negativt på bestemte mattyper uten at det kalles allergi. Manglende evne til å fordøye bestemte typer mat kan forårsake kroniske betennelser, hodepine, migrene, redusert allmenntilstand, fordøyelsesbesvær og smerter i muskel- eller skjelettsystemet. Det er utviklet spesifikke blodprøver for å undersøke om det foreligger matintoleranse.

  • Psykosomatiske plager

    Det er ingen tvil om at negativt stress kan forårsake kroniske spenninger som kan resultere i smerter. Derfor er det viktig å kartlegge pasientens livssituasjon før man igangsetter behandling. Psykiske faktorer kan være årsak til at man ikke reagerer tilfredsstillende på vanlig behandling.

  • Overforbruk av medisiner

    Mange pasienter bruker for mye smertestillende medisiner. Etter en tid kan dette forårsake avhengighet, forgiftning og kronisk hodepine. Det er viktig at terapeuten din har full oversikt over hvilke medisiner du bruker til daglig.

Hodepine og migrene behandling tilpasset deg og dine plager

Pasienter med like hodepine og migrene symptomer kan ha helt forskjellige årsaker til sine plager. Terapeutene på Klinikk for Alle vil opptre som din rådgiver og skreddersy et behandlingsopplegg spesielt tilpasset deg og dine plager.

De vanligste behandlingsformene for hodepine og migrene

Under følger en oversikt over de behandlingsformene man vanligvis har best resultater med når det gjelder pasienter med hodepine og migrene. Det er likevel viktig å understreke at det kan være nødvendig å bruke helt andre behandlingsformer enn de som er beskrevet, og at det i de fleste tilfeller er nødvendig å kombinere flere behandlinger samtidig for å lykkes.

  • Manipulasjon

    Er spesifikke grep terapeuten utfører for å løse opp ledd med nedsatt bevegelighet. Manipulasjonsbehandling virker raskt og vanligvis merker man bedre bevegelighet ganske kort tid etter behandling. Manipulasjonsbehandling er effektiv mot låsninger i nakke, rygg og bekken, men også på ledd i ekstremitetene; skulder, albue, håndledd, hofter, knær, ankler, føtter, tær og fingre.

  • Triggerpunktbehandling

    Når man trykker på «aktive» triggerpunkter, reproduserer man den smerten pasienten plages av til vanlig. Det finnes flere metoder for å behandle triggerpunkter. Den vanligste er å trykke hardt på punktet i ett til to minutter inntil smerten avtar. Triggerpunkter kan også behandles med IMS, kortisoninjeksjoner, trykkbølgebehandling samt en rekke andre metoder.

  • Muskulering

    Dyp massasje langs muskelfibrene i kombinasjon med tøyning av muskulaturen. Behandlingen gjenoppretter større mykhet i tillegg til at den fjerner spenninger og smerte som har bygd seg opp over tid.

  • Dybdemassasje

    Kraftig og dyp massasje som bryter opp spenninger og muskelknuter. Teknikken brukes både på langs og på tvers av muskelfibrene. Denne metoden benyttes sjelden på pasienter med akutt skade.

  • IMS, intramuskulær stimulering

    En form akupunktur som brukes spesifikt på muskelknuter, muskelspenninger og betennelser. Når nålen treffer riktig, opplever man ofte at muskelen får en «rykning», for deretter å slappe av.

  • Sterilvannsinjeksjoner

    Her sprøytes sterilt vann inn i huden over områder med stram muskulatur. Vannet forårsaker en sterk svie som har en umiddelbar avspennende effekt på muskulaturen. De fleste opplever umiddelbar bedring etter behandlingen. For mange vil den positive effekten vedvare. Behandlingen gjentas 1–4 ganger.

  • Medikamentell smertebehandling

    Noen pasienter har nytte av å ta medisiner som en del av behandlingen. Enkelte vil måtte bruke smertestillende medisiner en lengre periode, kanskje resten av livet. Medikamentene reduserer smerteopplevelsen på ulike måter, for eksempel ved å dempe aktiviteten i nervesystemet eller ved å ta bort den betennelsesreaksjonen mange pasienter har når de er smertepåvirket. Uansett medisinering er det viktig at dette gjøres under veiledning av pasientens fastlege eller en smertelege i samarbeid med terapeuten. Et grunnprinsipp innenfor smertebehandling er «føre var». Det vil si at det alltid lønner seg å dempe smerten og betennelsen så tidlig som mulig. På den måten vil en trenge mindre medikamenter og reduserer sjansen for at smertene blir kroniske.

  • Akupunktur

    En gammel kinesisk behandlingsform med lange tradisjoner. Akupunkturens smertedempende effekt er godt dokumentert. I tillegg har behandlingen god effekt på blodsirkulasjonen, mage- og tarmsystemet, immunforsvaret og den psykiske helsen.

  • Kjevebehandling

    Når man skal behandle kjeveleddet og tilhørende muskulatur, må man alltid ta nakken og kraniet med i betraktning. Disse tre strukturene påvirker hverandre likeverdig, og en funksjonsfeil i ett område vil ofte forårsake funksjonsfeil i de andre områdene. Kjeve-, nakke- og hodebunnsmuskulaturen trenger derfor ofte spesifikk massasje i tillegg til manipulasjonsbehandling av nakkevirvlene. Mange må også bruke en tilpasset bittskinne i en periode for å avspenne bittet. I spesielle tilfeller kan det være nødvendig å slipe ned forhøyde kroner eller fyllinger hos en tannlege.

  • Kortisoninjeksjoner

    Kortison er et viktig hormon med mange funksjoner. Kroppen produserer ikke alltid nok kortison selv til å ta hånd om betennelser som forårsaker smerter. Vår erfaring viser at mange pasienter med kroniske smerter også har kroniske betennelser, og at det er først når de blir kvitt betennelsen, at de blir symptomfrie. Kortison tynnes alltid ut med lokalbedøvelse før den injiseres. Koritson har liten virkning når den settes i en muskel. Det settes i sener, senefester/ utspring, slimposer, ledd, leddkapsel, nerver og nerverøtter.

  • Kraniebehandling

    Manuelle teknikker som brukes for å avspenne muskulatur og hinner i hodebunnen.

  • Bittskinne

    Det finnes flere typer bittskinner på markedet. Bittskinner brukes bare om natten og er som regel bare et midlertidig hjelpemiddel som sammen med andre behandlingsmetoder hjelper å normalisere kjeve- og bittfunksjonen.

  • Hormonbehandling

    Nye behandlingsformer har i de senere år blitt tatt i bruk for å hjelpe pasienter med hormonforstyrrelser. Leger som arbeider med denne pasientgruppen, benytter seg av andre typer hormontilskudd og hormonstimulerende midler i tillegg til at de legger vekt på et sunnere kosthold og kosttilskudd for pasienten. Mange pasienter opplever å få bedre livskvalitet, mer energi og mindre hodepine og smerter etter riktig behandling.

  • Kostholdsveiledning og tilskudd

    For mange kan omlegging av kostholdet gi stor gevinst i forhold til muskel- og skjelettsmerter, men også med tanke på vekt og generell helse. Terapeutene våre arbeider etter prinsippet om multimodal behandling, vil derfor anbefale et variert kosthold med lite karbohydrater og riktig tilførsel av fettsyrer samt viktige vitaminer og mineraler. Enkelte pasienter kan ha hodepine, migrene eller andre smertetilstander på grunn av matintoleranse. Dette er en betydelig mer kompleks lidelse som det kreves avanserte blodprøver for å finne ut av. Dersom det er mistanke om matintoleranse, vil pasienten bli henvist til ernæringsterapeuter med kompetanse på dette området.

  • Nevrologisk trening

    Denne type trening har til hensikt å bedre eller gjenopprette normal funksjon i skadde eller understimulerte nervebaner. Treningen gjøres under veiledning av fysioterapeut eller kiropraktor.

  • Medisinsk avvenning

    Mange medisiner er vanedannende, og kiropraktoren trenger å få et godt overblikk over pasientens medisinbruk. Enkelte pasienter utvikler kronisk daglig hodepine på grunn av ukritisk bruk av reseptfrie smertestillende medisiner. Denne type hodepine lar seg behandle dersom pasienten er villig til å holde seg helt unna slike medisiner i 4–6 uker, samtidig som de får tverrfaglig behandling. For å gjøre avvenningen lettere kan fastlegen eller anestesilegen skrive ut andre typer medisiner i en overgangsperiode.

  • Yoga

    Yoga er fysiske øvelser med langsom strekk og uanstrengt pust. Yoga har en dyp avspennende effekt på kroppslige og mentale spenninger. Over tid opplever mange mindre stress, mindre smerter og bedre søvnkvalitet.

  • Meditasjon

    Meditasjon gjør mange mer avslappet og avstemt. Meditasjon tar sikte på å øke din bevissthet i forhold til deg selv og omgivelsene, slik at du er mer «til stede» her og nå og i mindre grad lar deg påvirke av negative tanker.